Herold

Så var skandalen komplett, for tredje gang har kommunens vedtak tilknyttet asfaltskandalen i Finnfjord blitt opphevet.

Det vi har vært vitne til i sakskomplekset i Finnfjord er ikke bare uheldig saksbehandling – det er en historie om politisk fallitt, grenseløs administrativ arroganse og systematisk krigføring mot egne innbyggere. Realiteten i saken er dessverre at systemkollapsen virker å gjelde alle ledd i Senja kommune.

• Les i Folkebladet: Kommunen får slakt — asfalt-vedtak oppheves

Første nivå av skandalen - administrativ arroganse av dimensjoner

Det vi har vært vitne til i Senja kommune de siste årene er en administrativ systemsvikt så omfattende at den savner sidestykke. Det startet våren 2023 da den første ulovlige spaden ble satt i jorda. Dette markerte startskuddet for en prosess der sentraladministrasjonen tilsynelatende har brukt alle tilgjengelige ressurser på å motarbeide, mistro og nærmest idioterklære berørte innbyggere.

Realiteten er at Senja kommune har utvist en ekstraordinær vilje til å nedprioritere innbyggernes rettigheter og kommunen har til tider fremstått som en ren konsulent for tiltakshaver. Samtidig som administrasjonen har lagt seg flat for utbyggerens økonomiske interesser, ble lokalbefolkningen møtt med en ugjennomtrengelig mur av arroganse og latterliggjøring.

Et eksempel på denne ensidige velviljen fra kommunen fikk vi i august 2023, da tidligere kommunedirektør Hogne Eidissen uttalte til media at «Vi hørte at de ville etablere seg i nord, og vi ønsket dem velkommen til oss». Denne uttalelsen kom samtidig som klagene haglet inn fra fortvilte innbyggere.

I mai 2025 valgte tidligere kommunalsjef for samfunnsutvikling Hege Vigstad, å etterspørre «tillit» til kommunens «korrekte saksbehandling». Basert på siste vedtak fra Statsforvalteren fremstår dette som ren hån mot de menneskene som faktisk har blitt berørt av skandalen over flere år. Senja kommunes forsøk på å styre det offentlige ordskifte tilknyttet saken fremstår nå som et direkte, uomtvistelig bevis på et system som er fullstendig avskåret fra evnen til selvkritisk blikk, evaluering og læring.

Sannheten er at helt siden oppstarten i 2023, har de juridiske korreksene fra Statsforvalteren kommet som perler på en snor og kommunens forsøk på å tvinge gjennom prosjektet har blitt stanset gjentatte ganger:

• Oktober 2024: Statsforvalteren opphevet kommunens ulovlige vedtak om å nekte naboer klagerett. Her forsøkte i realiteten Senja kommune å frata berørte innbyggere fundamentale, lovfestede rettigheter.

• Februar 2025:Kommunens rammetillatelse ble opphevet. Årsaken var graverende mangler og saksbehandlingsfeil i den kommunale behandlingen.

• April 2026: Kommunen gikk på sitt hittil mest knusende nederlag. Både rammetillatelse og dispensasjon ble opphevet på grunn av grove mangler og systematiske saksbehandlingsfeil.

Dessverre så er disse tre tilfellene, kun noen eksempler på en rekke bevis på den skandaløse saksbehandlingen som gjemmer seg i sakskomplekset. Det må videre nevntes at det ikke kun er mennesker som har måtte lite under den grove arrogansen som Senja kommune utviser, også naturhensyn har blitt skadelidende.

Faktum er at det er under 300 meter fra asfaltverket til en hekkende koloni av makrellterner (over 400 individer). Dette er en art kategorisert som sterkt truet på den norske rødlista og i henhold til naturmangfoldloven har kommunen en plikt til å ivareta hensyn til naturmangfold og sårbare arter.

Men i Senja lever administrasjonen i en alternativ virkelighet da ingen vurderinger er gjennomført tilknyttet naturmangfold på plan- eller byggesaksnivå. Det var naturvernforbundet og fortvilte naboer som i 2024 måtte i gang med å kartlegge truede arter. Til tross for denne kartleggingen så nektet administrasjonen å snu skuta, de valgte å jobbe videre mot en permanent etablering av asfaltverket.

Andre nivå av skandalen - folkevalgt ledelse med mistro som våpen

Ukulturen stopper ikke hos administrasjonen, den lever i beste velgående i kommunens politiske ledelse. Ordfører i Senja kommune Geir Inge Sivertsen (H) har gjentatte ganger mottatt varsler og dokumentasjon fra berørte innbyggere. Det blir da ekstra skandaløst at han gang etter gang velger å bruke energien sin på å rase mot det han kaller statlig overformynderi. Istedenfor å lytte til egne innbyggere så har han altså valgt å angripe den institusjonen som skal sikre våre rettigheter.

Det er åpenbart for alle som har fulgt saken at han aktivt har motarbeidet en utvikling hvor berørte innbyggere, rettssikkerhet og naturmangfold har fått det fokuset som det fortjener. Et eksempel på dette er hans tydelig motstand mot å løfte saken ut av utvalg for samfunnsutvikling og opp til kommunestyret.

Også varaordfører Marit Stubberud Hansen (Ap) har bedrevet aktivt motarbeidelse. Hun har blant annet sittet i møte med berørte, hun har sett dokumentasjonen og hørt naboenes fortvilelse. Likevel har hun valgt å bruke sin maktposisjon til å så tvil om innbyggernes fremstilling i media. I etterkant av et sentralt møte i 2025 hevdet hun at naboenes versjon måtte «sjekkes for sannhet», deretter valgte hun å la denne uttalelsen henge ubesvart i det offentlige rom.

Dette fremstår som et klokkeklart forsøk på å så tvil ved sakens faktum for å aktivt beskytte en industriaktør, på bekostning av innbyggere hun er valgt til å representere. Varaordførerens strategi har i realiteten vært å angripe berørte innbyggere og dette er et utilgivelig svik mot rollen og den tillit hun har fått.

Tredje nivå av skandalen: Supperådet UFS

Så er turen kommet til utvalg for samfunnsutvikling (UFS). Som en lokal utgave av «supperådet» har de gjennomført møte etter møte uten en eneste debatt. Til tross for at berørte innbyggere gang etter gang har møtt opp i møtene, utstyrt med håp og engasjement har de blitt møtt med total taushet.

Den eneste som faktisk har tatt ordet tilknyttet saken er Margrete Hagerupsen (Ap). Men i stedet for å invitere til innsyn i utvalgets vurderinger, valgte hun å bruke sitt ærefulle tillitsverv til å angripe egne innbyggere ved å hevde at det var kommet inn en rekke «udokumenterte påstander». Sentralt i det hun i 2025 omtalte som udokumenterte påstander, der finner vi dokumentasjonen som nå har lagt grunnlaget for siste vedtak fra Statsforvalter.

En slik maktarrogansen og utilgivelige håndteringen som utvalget har stått for, hører ikke hjemme i et velfungerende samfunn hvor åpenhet, medvirkning og rettssikkerhet er sentralt. Det vi ser i praksis er ikke et velfungerende demokratiske system, men en kultur preget av manglende åpenhet, kameraderi og diskusjoner bak lukkede dører. Vi opplever en realitet hvor alt er ferdigtygd og svelget på bakrommet før møtet starter. Dette er i realiteten et demokratisk teater hvor naboenes rettssikkerhet ofres som vekslepenger i et spill som offentligheten nektes innsyn i.

Nå må noen ta ansvar og rette opp i skandalen

Tre år med systematiske brudd på plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og forvaltningsloven er ikke et arbeidsuhell, det er et totalhavari. Når Statsforvalteren nå for tredje gang må rydde opp i kommunens ulovligheter kan vi ikke lenger nøye oss med bortforklaringer. Nå er det på tide at de som har ledet dette rettshavariet blir holdt til ansvar. Hvis det ikke får dramatiske konsekvenser for ledelsen at en systematisk kveler innbyggernes rettssikkerhet, vel da er rettssikkerheten i Senja offisielt død og begravet.

La 2026 være året hvor fornuften seirer og berørte innbyggere i Finnfjord kan senke skuldrene for første gang på flere år. Nå er det på tide at alle parter anerkjenner at etableringen aldri skulle vært realisert på aktuelle lokasjon og iverksetter flytting av tiltaket.