Herold

I 1994 stemte jeg nei til EU, i dag ville jeg stemt JA med store bokstaver.

Verden endrer seg raskere og raskere, og det er vanskelig for både Jørgen Hattemaker og Kong Salomo å henge med i svingene. Krefter, som absolutt ikke har et felles beste som mål, styrer nå flere av verdens mektigste land.

Verdensordenen slik vi kjenner den er nærmest gått i oppløsning, og en instans som FN er helt tilsidesatt og uten noen spesiell makt eller innflytelse. USA og Russland, men også Israel, har satt FN helt på sidelinjen. FN kan si hva de vil, men så lenge disse aktørene ikke bryr seg, så har det ingen betydning.

NATO faller sammenfremfor øynene våre. Trump går igjen og igjen i direkte konfrontasjon med sine NATO-allierte, og selv om våre nasjonale politikere forsikrer oss om at USA vil stå ved sine forpliktelser i NATO, så er det lite som tyder på at Trump vil det samme. Heller tvert i mot.

Slik jeg ser det, så har Norge nå kun et valg, Europa og EU. EU er ikke perfekt, og det er sikkert mye vi kan kritisere eller problematisere ved EU. Men EU har også forstått alvoret og er i ferd med å omstille seg svært raskt. Det handler både om energi, handel, toll, teknologi og sikkerhet. Vi har heller ingen garantier for at EU vil gjøre unntak og dra Norge med på lasset slik de gjorde under pandemien, og at vi kan forvente nye kriser i nær fremtid kan vi nærmest si med sikkerhet og EU må, skal og vil tenke på sine egne først. Partnere som Norge kommer eventuelt etterpå.

Smartembed for https://www.nordnorskdebatt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=87028

Siden Russlands invasjon av Ukraina har Europa stort sett hatt en energikrise, noe som ytterligere forsterkes med krigen i Midt-Østen og en påfølgende global krise. Norge er selvfølgelig en viktig del av løsningen på problemet for EU, men norsk olje, gass og elektrisitet vil ikke føre til at Norge kan styre klar av disse problemene. Vi er helt avhengige av en tett tilknytning til Europa.

Handel, toll og tariffer er viktigere tema enn på flere ti-år. EU har det siste året inngått nye, store avtaler med bla. India og mange land i Sør-Amerika. Ikke minst knytter EU og Canada seg nå så tett sammen, at man nesten kan omtale Canada som et fullverdig EU-medlem i mange praktiske spørsmål. Det er store markeder som nå søker sammen som en reaksjon på den ustabiliteten hovedsaklig USA skaper, men også med Russland som bakteppe. I tillegg vil den pågående krisen i Midt-Østen kunne skape voldsomme globale økonomiske utfordringer, og i sum vil Norge tjene på å være så tett tilknyttet et slikt sterkt fellesskap som mulig.

Europa er langt bak USA innen teknologi og innovasjon, men også her har EU innsett at de henger etter og har lansert flere satsinger som både skal gi bedre insentiver og grunnlag for innovasjon innen teknologi og næring. Dette er et tog som nå ytterligere skyter fart med bakgrunn i all den globale usikkerheten, og ikke minst hvordan bla. amerikanske teknologiselskaper er en del av problemet og som EU ser at de må frigjøre seg fra. For eksempel jobbes det nå med å skape betalingsløsninger som gjør at vi ikke er så avhengige av amerikanske VISA og Mastercard som vi er nå.

Det er ogsåsterke krefter i EU, med Macron i spissen, som i det siste går langt i å ønske et EU som en sterkere militær enhet og som sin egen sikkerhets garantist uavhengig av USA. Det USA vi nå må forholde oss til, har nok de fleste forstått at vi ikke kan stole på vil stå skulder ved skulder med oss om det skulle bli nødvendig. Vi må faktisk også ta høyde for at USA kan være en aggressor mot et annet NATO-land. I praksis betyr det enten at NATO vil omdefineres, eller at et alternativ må overta.

Sannsynligvis blir det en periode hvor EU vil ri begge hestene samtidig. Styrke sin egen sikkerhet og legge grunnlag for en egen, sterkere forsvarsunion, mens de forsøker å holde USA knyttet til oss igjennom NATO så lenge de klarer. Norge sitter kun på den ene hesten, og den hesten er stort sett styrt av en gal, amerikansk, oransje jockey som legger turen akkurat dit det passer han. Den andre hesten kan kanskje invitere oss med på en og annen ridetur, men vi får ikke bestemme noe om hvor turen skal gå eller hvilke turer vi får være med på uten medlemsskap.

Å tro at Norgekan fortsette å stå alene, uten reell tilknytning til EU fremover er naivt. Siden vi sist stemte i 1994 er verden totalt endret. Fra midten av 90-tallet til pandemien, så vi en verden som ble mer demokratisk, gamle fiender ble samarbeidspartnere, økonomien blomstret og blokkene i verden ble bygget ned til fordel for internasjonalt samarbeid og gjensidig avhengighet. Vi må ta innover oss at denne verdenen ikke er slik vi skulle ønske at den var, og da må man tenke nytt.

Norge trenger sterke bånd og garantier fra de landene vi naturlig har et verdifellesskap med. Akkurat nå er det ikke andre alternativer enn EU, og at vi ikke en gang fremskynder en EU-debatt, er for meg helt uforståelig.

At våre såkaltestyringspartier ikke tør å ta i debatten med tanke på interne forhold i egne partier eller strategiske forhold til sine vanlige samarbeidspartnere i Stortinget er feigt. Dette handler om større spørsmål enn hvem de skal bli enige i Stortinget om dieselavgift, turistskatt eller gratis ferge.

At de uttaler at det er for tidlig å ta debatten siden det ikke er et flertall i befolkningen er i beste fall en snodig uttalelse. Hvordan kan man endre meningen i folket uten en opplyst debatt?

Jeg hører også at det sies at en EU-debatt kan være polariserende, og at det er ikke noe vi trenger i urolige tider. Betyr det at en slik debatt kan vi kun ha i tider hvor det flyter med melk og honning, og verden er akkurat slik vi ønsker den? Slik den på mange vis var for oss i 30 år, siden sist EU-debatt hvor alle piler pekte opp og frem.

I 1994 stemte jeg nei til EU, i dag ville jeg stemt JA med store bokstaver. Jeg vil derfor svært gjerne høre og forstå hvorfor andre mener at å stå utenfor EU er det beste i dagens situasjon. Ikke i den verden vi hadde for ett, to, fem eller 32 år siden.

Verden er heltannerledes enn i 1994. Verden er helt annerledes enn januar 2025 og Trump kom til makten, og den er til og med helt annerledes nå enn ved siste nyttårsfeiring. Hvordan den ser ut om kun få måneder er det vel ingen som lenger tør å spå.

Norge må omgåendeha en EU-debatt. Det er det eneste ansvarlige.