Herold

Brått fikk det store medieoppslag at britiske og norske marine- og flystyrker sammen vokter russiske bevegelser i våre felles nære farvann. Det burde vært inngående dekket for lenge siden.

Et hovedelement i britenes forsvarskonsept de siste årene er deres «Atlantic Bastion» som er solid forankret på Norskekysten. Samarbeidet med Norge er tett og den britiske ambisjonen er at det skal bli enda tettere, med stadig større britiske styrker i Norge og norske farvann på permanent eller nesten permanent basis. Vi ser egentlig en gjenoppliving av en utvikling fra slutten av den kalde krigen, der Sverige og Finland blir et nordlig element i et Østersjøforsvar mens Norge vender seg stadig mer mot Nord-Atlanteren. Det nye her er ikke bare at Nato trekker de nordiske landene tettere sammen. Vel så viktig er at i Norges atlantiske orientering er britene i stor grad i ferd med å erstatte amerikanerne.

JOHN BERG bio

«Atlanterhavsbastionen»er et grunnleggende og sentralt begrep i det britiske forsvarskonseptet, men langt mer perifert, egentlig knapt nevnt, i norsk forsvarsdebatt. Det passer nok russerne godt og er utvilsomt et element i deres planlegging av hybridkrig mot Norge.

På britisk sideskjer det mye. På siste International Seapower Conference var britenes nye First Sea Lord, general Sir Gwyn Jenkins, en dominerende aktør. Og hvis noen stusser over at en First Sea Lord bærer graden general, har de helt rett. En general som sjef for selveste Royal Navy! Det forteller oss ting vi bør merke oss.

• NRK: Norsk-britisk oppdrag mot russiske ubåter

Sir Gwyner ikke sjømann men en Royal Marine, tilhørende styrken som i mer enn 60 år har øvet rundt Bardufoss på vinterstid og som nå øver der året rundt. Han er første ikke-admiral i stillingen. Men om Lord Nelson roterer på sin sokkel på Trafalgar Square, er han nok enig i både utnevnelsen og generalens energiske tiltak. Valget av Sir Gwyn henger utvilsomt sammen med prioriteringen av Royal Marines' rolle i forsvaret av Nord-Norge. Og i sitt første år i stillingen har Sir Gwyn gått radikalt løs på byråkratiet for å frigjøre og overføre penger til spiss ende. Han kjører flere 100-dagers krasjprogrammer, blant annet to initiativer fra oktober og november 2025 for å bedre drifts- og vedlikeholdssiden for ubåtflåten. Slik har han hittil frigjort, på årsbasis, 200.000 arbeidstimer. Regn med at mer kommer.

Unødvendige prosedyrer skal vekk. Fart og relevans gjelder. På International Seapower Conference pekte Sir Gwyn på at Royal Navy og Royal Marines nå legger om offisersutdannelsen med sikte på «warfighting» ledere som kan levere resultater og samtidig motivere sine mannskaper til å yte det beste av seg selv, «fordi det er slik vi kan løse våre vanskeligste problemer.» Dette for å gripe fatt i kulturell stagnasjon og fremme «excellence.»

Det er en meget profilert og handlekraftig sjef som nå styrer helt sentrale deler av Nato-forsvaret av Norge.

Integrering avbemannede og ubemannede systemer og KI (kunstig intelligens) får prioritet. Og vi skal merke oss at Sir Gwyn gir uttalt meget høy prioritet til Norskekysten. Allerede på konferansen, lenge før de nå omtalte scenarioene, sa han om trusselbildet at det velkjente russiske etterretningsskipet Yantar bare er den synlige biten av bildet, og ikke den biten som bekymrer ham mest. Det er det som foregår under overflaten som opptar ham mest. Han tok nøye for seg Atlanterhavsbastionen og karakteriserte Norges engasjement her som «a great boost». Ubemannede systemer for kontinuerlig overvåking vil bli deployert i 2026. Under utvikling er en innovativ «Warfighting Ready Plan 2029», omfattende tre overlappende ledd; foruten Atlanterhavsbastionen også «Atlantic Shield» for luftforsvar og «Atlantic Strike» for offensive kapasiteter, dette siste leddet åpenbart inkludert Royal Marines i viktige roller. Industrien er i ferd med å få viktige utviklingsoppdrag. Dette gjelder industri som kjenner sin besøkelsestid.

Norskekystens betydning «er åpenbar», sa First Sea Lord. I løpet av fem år er Royal Marines omstrukturert til en «Commando Force for High North operations» som nå opererer som små team over lange avstander. Han refererte her til erfaringer fra Ukraina og sa at teknologiutviklingen går raskere enn noen sinne og det vil den fortsette med.

Så hvorforhar norske medier ikke oppdaget Sir Gwyn? Stortingets Utenriks- og forsvarskomité har fått nødvendig informasjon men har ikke vist synlig interesse. Hvorfor har regjeringen, eller andre, ikke invitert ham til Norge for å presentere sine visjoner? Hvorfor er han ikke synlig som referanse i norsk forsvarsdebatt, der det med respekt er mer enn nok av innendørs filosofer?

Forklaringen kan nok bunne i to forhold. Regjeringen har utvilsomt en ærlig vilje til å henge med britene i utviklingen av Nato-forsvaret her på Nordflanken, men Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementets velkjente byråkrati frykter å miste handlefrihet i alt for tett kontakt med britiske storebrødre, og spesielt med en dynamisk og visjonær ledertype som Sir Gwyn. Og i kulissene bærer Forsvarets velkjente USA-fløy fortsatt på håpet om at amerikanerne skal komme tilbake for fullt.

Vi bør vel merke oss én ting til om Sir Gwyn: President Donald Trump kan ikke sparke ham.