Herold

I debattinnlegg i GD 02.04.26 framstår generalsekretær Inger Lise Blyverket i DNT sine utsagn og påstander i et underlig lys, all den tid DNT kun tar delvis ansvar på de områdene der det er minst smertefullt for dem.

DNT tar ansvar

Utsagnene blir for paradokser å regne sett i lys av utbyggingen og gjenåpningen av turisthytta Snøheim for en del år siden. Fortellingen om Snøheim er i korte trekk slik:

• Snøheim ble opprinnelig bygget 1888 (opprinnelig kalt Reinheim) og kjøpt av DNT i 1922 og skytefeltet ble etablert i 1923–25.
• DNT bygget en ny hytte i 1952 og den gamle ble revet. Den nye hytta ble overtatt av forsvaret i 1958 – Snøheim. Som erstatning fikk DNT ny hytte – dagens Reinheim.
• I 1999 ble skytefeltet vedtatt nedlagt, i 2002 ble Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark åpnet og Snøheim og Reinheim ble liggende inne i nasjonalparken.
• Daværende miljøvernminister, Børge Brende og styreleder i DNT, Øystein Dahle startet i 2002 en dialog og prosess om gjenåpning av Snøheim som DNT-hytte.
• Snøheim ble overtatt vederlagsfritt av DNT i 2005 og senere utbygd og modernisert med totalt 80 sengeplasser etter forutgående søknad om dispensasjon fra verneforskriften. Søknaden kunne ikke innvilges det ble derfor gjort en endring av forskriften.
• Overtakelsen og gjenåpningen av Snøheim førte til store protester og saken ble prøvd i to rettsinstanser i perioden 2011-2013, med det resultat at DNT fikk medhold i begge instanser med knapp margin.

I lys av denne saken, kan Blyverket neppe ha sine ord i behold om at DNT «jobber for et ansvarlig og bærekraftig friluftsliv med minst mulig fotavtrykk for natur og villrein» og at «DNT bidrar til, og skal fortsette å bidra til, et mer villreinvennlig friluftsliv».

Snøheim ligger verken utenfor villreinens leveområder, langs kysten eller i nærheten av der folk bor. Snøheim har vitterlig blitt bygd ut de siste 30 årene, stikk i strid med DNTs egne løfter.

• Hvorfor var det avgjørende for DNT å gjenåpne Snøheim når de allerede hadde fått Reinheim som erstatningshytte?
• Hvorfor var det nødvendig å opprettholde Reinheim etter at Snøheim er gjenåpnet? DNT har selv uttalt at hyttene ligger for tett ved hverandre.
• Hvilke vurderinger gjorde DNT i forhold til «minst mulig fotavtrykk for villrein» i forbindelse med gjenåpningen av Snøheim?
• Hvorfor var DNT villig til å søke dispensasjon fra gjeldende vernebestemmelser og endog bidra til å endre bestemmelsene?

I Snøhetta-området har ferdsel til og fra Snøheim og Reinheim etablert to barrierer for villreinen. Forskning viser at trekket til vinterbeitene blir forsinket en til to uker som følge av disse barrierene. Hva tenker DNT om det?

Eksempelet med Snøheim viser til fulle at det må være andre momenter og forhold enn hensynet til villreinen som veier tyngst for DNT i aktuelle saker der villreinen er en del av sakskomplekset. Mon tro om det er kommersielle hensyn?

Blyverket må gjerne fortelle om hvordan ulike hensyn veies opp mot hverandre, svare på de aktuelle spørsmålene og komme med utdypende forklaringer.

Det klassiske svaret fra DNT i slike tilfeller pleier å være hensynet til folkehelsen og utøvelse av allemannsretten. Men hvorfor i alle dager skal hensynet til folkehelsen og utøvelse av allemannsretten trumfe hensynet til villreinen midt i det aller mest sårbare og verdifulle området for siste rest av opprinnelig villrein i Skandinavia?