Herold

Kjernekraftutvalget har kommet med sin konklusjon: Det er ikke realistisk med kjernekraft i Norge de nærmeste 20 år. I utvalget sitter noen av våre fremste eksperter. Forkjemperne for kjernekraften, som Ola Borten Moe og Jonny Hesthammer, begge ansatt i Norsk Kjernekraft A/S, og visse politikere i Halden, er naturligvis skuffet. Konklusjonen var på ingen måte uventet. Jeg skrev det samme i HA 30.januar 2025 etter å ha lest meg opp på temaheftet om Energiomstilling i Naturen (nr 3-4 2024), der noen av våre fremste eksperter vurderte energiframtiden. Forslaget om kjernekraftverk ved Femsjøen, nær et tettsted og ved et vernet vassdrag, var spesielt kortsynt og skapte naturligvis stor uro i Halden.

I en kronikk i Aftenposten 6.april skrev 3 ledere/ forskere ved IFE: Trenger Norge kjernekraft – eller bare en bedre kraftdebatt. De deler tydeligvis kjernekraftutvalgets konklusjon. Noe av konklusjonen går på pris. Utvalget mener at ny kjernekraft vil koste 2-4 ganger dagens strømpris. Det bør legges til grunn når vi vurderer alternativene.

Jeg er enig med IFE-forskerne om at vi trenger en bedre kraftdebatt. Vi har en regjering som hele tiden vil bygge ut mer vindkraft på land, samtidig som den sender strøm ut på plattformene for å sminke norske utslippstall og flytte utslippene til land der gassen brennes. Det er ingen politisk vilje til å begrense strømforbruket til de datasentrene som bruker strømmen til kryptovaluta, Tik-tok og andre unødvendige formål.

Oppgradering av vannkraftverk og overføringslinjer kan fortsatt gi oss mer strøm, småkraftverk enkelte steder likeså. Vindkraft på land kan fortsatt bygges der bomiljø, verdifull natur og friluftsområder ikke ødelegges. Havvind har stort potensiale, kanskje til lavere pris enn kjernekraft. Solenergi er dårlig utbygd i Norge i forhold til i Sverige, kanskje fordi prisen man får ved tilbakeføring av energi til nettet er så dårlig at utbygging ikke lønner seg. Både boliger og store takflater på låver og industribygg, samt tak over parkeringsplasser, kan fylles med solceller. Myndighetene må ta initiativ, og Enova må brukes. Samtidig må det satses mer på store batterier for å lagre produsert elkraft.

Varmepumpeteknologi, med utnytting av varmen i lufta, i jord og fjellgrunn og i havet, kan frigjøre mye energi som nå brukes til oppvarming og som da kan bli tilgjengelig for industri og andre nyttige formål. Her er vi ved starten av en omlegging som bare er begrenset av hvor dypt vi vil bore for å få tilstrekkelig med varmeenergi. Denne energien er kanskje den raskeste å bygge ut, og den er stabil, ikke ustabil som sol- og vindkraft.

Den internasjonale situasjonen, med et forrykt religiøst terrorregime som styrer oljetansporten i Hormuz-stredet, og en gal president i USA som truer med å utslette en sivilisasjon, forteller tydelig at vi må kvitte oss med oljealderen og komme over i fornybar-alderen så fort som mulig.