Herold

Kommunen er ikke en bedrift hvor verdiskapingen ligger i et overskudd.

I den klassiske fortellingen om økonomi er det bedrifter som skaper verdier, mens staten og kommunen bruker penger. Kommunen fremstilles lett som en ren utgift, hvor det viktigste er å oppnå høyest mulig økonomisk bærekraft gjennom mindreforbruk – eller overskudd.

Mindre byråkrati gir bedre økonomi i kommunen

Bedrifter skaper varer og tjenester, yes, men de gjør det innenfor et system som er bygget opp av en sterk offentlig sektor, og som følge av et kollektivt prosjekt. Utdanning, helse, rettsstat og infrastruktur skaper den kompetansen og arbeidskraften som utgjør den økonomiske verdiskapingen i det private næringslivet.

Verdiskapingen er med andre ord ikke noe som skjer isolert i en bedrift, men i samspill med det offentlige. Og jo sterkere fundament det offentlige legger, gjennom robuste barnehager og skoler og gode og trygge helsetjenester, desto bedre for det private næringslivet.

Derfor kan heller ikke kommunen styres med jernhånd og som en bedrift, men den må styres på tillit og med et langsiktig samfunnsøkonomisk blikk.

Dette bommer vi på i Fredrikstad, og vi bommer grovt. Vi har lest nylig om en dypt bekymret og fortvilet mor som forteller historien om datteren som har behov for avlastning og kommunen som sier nei til å tilby den hjelpen som skal til.

Mennesker som mottar BPA for å kunne leve livene sine, får denne retten fratatt. Det mangler skolebøker, det er ansattflukt og lang ventetid på lavterskel hjelp. Det legges ned barnehager og sykehjem.

Samtidig jubler kommunens toppledelse over et mindreforbruk på 229 millioner kroner.

Vi har snudd skuta i Fredrikstad kommune

Det ble nylig meldt om et skyhøyt antall avvik i kommunens helsetjenester, hvor det rapporteres om vold og trusler i folks arbeidshverdag. Det meldes fra tillitsvalgte om fryktkultur på arbeidsplassen mens ansatte sliter seg ut som følge av alvorlig underbemanning. Det er vanskelig å si hipp hurra for 229 millioner kroner da.

Og dette skjer med de 229 millionene: Absolutt ingenting.

Når kommunen går med mindreforbruk settes pengene på fond. De kan ikke legges inn i driften, for nå er de engangsmidler. Kommunen er prisgitt å ha en viss buffer på disposisjonsfondet sitt, i tilfelle man skulle styrke mot et underskudd, det forstår alle, og det styrer alle politiske partier etter.

Men det er stor forskjell på å kutte tjenester så vi blør, og det å langsiktig bygge opp et økonomisk sikkerhetsnett. For faktisk er det sånn at 229 millioner kroner inn på et fond utelukkende er 229 millioner kroner i reduserte tjenester.

Bruker mindre penger enn før på å administrere

Dette betyr ikke at offentlig sektor ikke skal bruke ressursene godt. Effektiv drift er viktig. Men det finnes en smertegrense, og når foreldre roper fortvilet i media om hvordan hverdagen deres er, når folk mister BPA og dermed hele friheten sin, og når ansatte melder om vold og trusler, når rektorene samler seg i rektoropprør (!), og når kulturaktører i kommunen mobiliserer til masseprotest og kulturbrøl, da er vi langt forbi den smertegrensen.

Målet for en kommune kan aldri være det samme som for en bedrift. En kommunes verdiskaping skjer ved å gi trygge og gode tjenester til innbyggerne. Det er den samfunnsøkonomiske verdiskapingen. Det er derfor vi snakker om både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i sammenheng.

Fredrikstad kommune: Fra 100 millioner i minus til 229 millioner i pluss

Man kan ikke bare snakke om økonomi uten å se det i samspill med det andre. Det er som å sykle på en etthjulssykkel kontra en trehjulssykkel.

Bedrifter skaper markedsverdier.

Velferdsstaten og kommunen skaper produksjonsevnen som muliggjør bedriftenes eksistens. Barnehage gjør at foreldre kan være i arbeid, skole utdanner mennesker, helse holder folk friske.

Kommunen er jorda plantene skal vokse i. Jo mer man kutter og forkludrer dette, desto mer vil samfunnet lide som helhet.