Herold

Bunntråling er den menneskelige aktiviteten som skader havbunnen og havet vårt aller mest.

Ved bunntråling og snurrevadfiske skrapes trålposen langs havbunnen og drar inn store mengder planter og bunndyr. Mange av de artene som blir dratt opp på grunn av tråling er svært sårbare som vil si at de ikke overlever trålingen.

Bunntråling har en svært alvorlig påvirkning på økosystemene på havbunnen. Marinbiologer har lenge hevdet at tråling er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i havet. Noe som ligger så nært og kjært for oss i kystsamfunnene blir nå ødelagt av en næring som ikke er i nærheten av bærekraftig, der man jobber for kortsiktig profitt, helt fri for lokale ringvirkninger.

Bunntråling ødelegger som sagt ikke bare havet vårt, den svekker også grunnlaget for fiskeriene våre og framtiden til kystsamfunnene i Finnmark. Trålere rensker havbunnen vår og den tar ikke bare målarten, men også store mengder bifangst. Inkludert småfisk som ikke har fått gytt enda. det svekker rekrutteringen til fiskebestandene og undergraver det framtidige fangstgrunnlaget.

Tråling er også den mest klimabelastede måten å høste av havene våre på. bunntråling krever mye mer drivstoff per kilo fisk enn kystflåten, og i tillegg frigjøre trålerne store mengder lagret karbon på havbunnen på grunn av de store inngrepene som tråling fører til.

I Norge snakker vi om utslipp i flere titalls millioner tonn CO₂ fra bunntråling, dette er utslipp som i dag ikke er fullt ut inkludert i klimaregnskapet. Dette er det perfekte eksempelet på at dette ikke er bærekraftig. Dette handler ikke bare om klimaet og naturen vår, dette handler også om Finnmark, arbeidsplassene våre, livsgrunnlaget vårt og ikke minst om hvem som skal få leve av ressursene våre.

Stadig større deler av kvotene samles på færre og færre hender og samtidig som trålerne blir rikere enn noen gang før, står fiskebrukene deskulle levere til tomme.

Kystflåten er ikke bare en flåtegruppe, den er selve ryggraden i kystsamfunnene våre og den skaper aktivitet og tilstedeværelse i små havner. Den leverer fisk til lokale mottak og den gir arbeid på land i fordeling, transport og service. Når kystflåten tar en større del av kvotene, så skaper vi ikke bare verdier, vi sprer dem.

Alternativet er en utvikling der kvoter, verdier og makt samles på stadig færre hender, og der aktiviteten langs kysten forsvinner.

Derfor er et forbud mot bunntråling ikke bare et miljøtiltak, det er et politisk valg om hvordan vi vil utvikle kysten vår. Det er et valg om å ta tilbake ressursene våre og et valg for arbeidsplasser framfor sentralisering, og ikke minst for framtidige generasjoner framfor kortsiktig gevinst