Herold

Kjærlighet er ikke et tinglysingsdokument. Å avklare eierskap er ikke det samme som å planlegge et brudd.

Å flytte sammen er for mange et stort steg. Ikke bare følelsesmessig, men også økonomisk.

Plutselig deler dere regninger, planlegger oppussing og kanskje kjøper dere bolig sammen.

Da er detlett å tenke at alt dere bygger opp også er «deres».

Det er ikke romantisk å tenke på hva som skjer med økonomien hvis forholdet tar slutt, men det kan spare dere for store konflikter senere.

Når én eier – men begge betaler

Tenk deg at den ene kjøper en leilighet. Etter en stund flytter kjæresten inn. Dere deler på utgifter, pusser opp litt og kjøper møbler sammen. Kanskje får dere barn sammen, og hjemmet føles etter hvert som et felles prosjekt.

Men på papiret står fortsatt bare én av dere som eier.

Stine kapret drømmehuset: – Hadde ikke planlagt å gå på visning

Og her liggeret viktig poeng: Samboerskap i seg selv gjør dere ikke til sameiere.

For at den som ikke står som eier skal få en eierandel i boligen, må det bygge på en avtale eller et annet rettsstiftende grunnlag som faktisk stifter medeierskap.

I praksis oppstår det ofte misforståelser fordi bidragene tolkes forskjellig.

Den ene kan oppleve at man «betaler ned på boligen sammen». Den andre kan se på de samme betalingene som dekning av løpende bokostnader.

Betaling av strøm, mat, felleskostnader eller renter kan dermed i ettertid bli sett på som betaling for å bo der – ikke som investering i en eierandel.

«Men jeg pusset jo opp – teller ikke det?»

Oppussing og egeninnsats kan få betydning, men uten at det foreligger avtale mellom partene er terskelen høy for at slik innsats gir medeierskap.

Dessuten kan det oppstå konflikt fordi det er ulike oppfatninger mellom partene om oppussingsbidraget var ment som investering i boligen, et lån, en gave eller et bidrag til løpende utgifter.

Denne boligen kan slå alle rekorder i Drammen

Når slike tingikke er avklart på forhånd, kan diskusjonen fort bli både krevende og kostbar. Ikke nødvendigvis fordi noen ønsker konflikt, men fordi opplevelsen av hva som er rettferdig ofte endrer seg når bruddet først er et faktum.

«Vi kjøpte jo sammen, og skrev 50/50»

En annen vanlig misforståelse oppstår når samboere kjøper bolig sammen.

Det er ikkeuvanlig at partene går inn i boligkjøpet med ulik egenkapital. Den ene kan ha spart mer, fått arv eller hjelp fra foreldre. Den andre bidrar kanskje mindre ved kjøpet, men betaler mer på lånet senere eller dekker en større del av løpende utgifter.

Tross ulikt bidrag inn med kjøpet, er det mange som velger å tinglyse eierandelene 50/50 for enkelthets skyld. Ved samlivsbrudd tar partene med seg ut det som de selv eier. Dersom det ikke foreligger samboeravtale, er det den reelle eierbrøken som er avgjørende for delingen.

Lik eierandel i skjøtet, betyr ikke nødvendigvis at partene kommer likt ut ved brudd.

Hvis eierbrøken som er tinglyst «50/50» ikke stemmer overens med de reelle eierforholdene må delingen typisk basere seg på hva dere skjøt inn ved kjøpet.

Fra serien Pengene dine

Å sette eierbrøken lik i skjøtet «for enkelthetens skyld» kan være en falsk trygghet dersom partene har bidratt med ulik kapital inn i boligkjøpet.

Tre enkle grep

Heldigvis skal det ofte ikke så mye til for å unngå de vanligste fellene:

1 ) Skriv en samboeravtale Avtal hvem som eier hva, om den enes oppussingsbidrag skal gi en eierandel, og hvordan et eventuelt oppgjør ved brudd skal beregnes.

2 ) La skjøtet og avtalen snakke samme språk Hvis dere mener at boligen skal eies 50/50 uansett innskudd, bør det fremgå tydelig av samboeravtalen. Hvis dere mener at ulik egenkapital skal gi ulik andel eller tilbakebetaling, bør også det skrives ned.

3 ) Dokumenter større bidrag underveis Ta vare på kontoutskrifter og kvitteringer for egenkapital, ekstra nedbetaling på lån og større oppussingskostnader.

Mens dere fortsatt er enige

Kjærlighet er ikke et tinglysingsdokument. Å avklare eierskap er heller ikke det samme som å planlegge et brudd. Det handler om å skape forutsigbarhet, for dere begge.

Den beste tiden å bli enige om spillereglene er mens dere faktisk er enige.

Andre saker fra dt.no

– De hadde helt rett da de ba oss om å ikke bygge noe stygt

Raserer boliger – ansatte bruker skuddsikre vester

Ber boligeiere om å ta grep: – Kan spare flere 100.000

Sveins undertekst bruk