Herold

Sigdal kommune har sendt på høring et såkalt kunnskapsgrunnlag med seks alternativer til endring av skolestrukturen. Forsøket på økonomisk beregning av de ulike alternativene er særdeles mangelfull. Kommunedirektørens foreløpige vurdering er at det er fire av alternativene som best svarer ut vurderingskriteriene. I kommunestyrets møte 19. mars ble kommunedirektøren utfordret til å begrunne denne konklusjonen. Det ønsket han ikke å gjøre. Dette er en uheldig start på det som skal være en åpen høringsprosess om en sak som betyr svært mye for bygda vår. Ikke bare for barna, men for alle. Skolene er integrert med samfunnshus og idrettsanlegg.

Nå starter skoledebatten: Disse seks alternativene legges fram

Det er en utfordring at det legges fram så mange alternativer uten en klar anbefaling fra kommunedirektøren. Det krever et kunnskapsgrunnlag som er utformet slik at det er mulig å etterprøve de økonomiske beregningene. Hovedutvalget for livsløp og kultur ba i sitt vedtak 18. februar at det innarbeides en forklaring av kalkulatoriske investeringsbehov og innsparingspotensialet for de ulike alternativene, og at investeringsbehovet ved Sigdal ungdomsskole som påvirker alle alternativene, tydeliggjøres. Dette er ikke kvittert ut i kunnskapsgrunnlaget av kommunedirektøren.

Heftig diskusjon om skolestruktur: – Blir totalt feil

Kostnadene til investeringer ved endringer i skolestrukturen er undervurdert i kunnskapsgrunnlaget. Kapitalkostnaden er beregnet ut fra en avdragstid på 30 år. Kommunen har vedtak på at alle lån skal tas opp med en avdragstid på 20 år. Det betyr kapitalkostnaden til avdrag blir 1/3 høyere enn beregningen i kunnskapsgrunnlaget til kommunen. En investering på 100 millioner kroner gir en kapitalkostnad til renter og avdrag på ca. ti millioner kroner det første året (ti prosent).

I alternativ 2a med en kombinert 1–10 skole for Prestfoss og Nerstad skolekrets ved ungdomsskolen, er det forutsatt et behov for et nybygg på 1075 kvadratmeter for å dekke arealbehovet for elevene fra Nerstad og Prestfoss. Dette er ikke realistisk når arealbehovet i alternativene med en felles barneskole på Prestfoss eller Nerstad er beregnet til 3000 kvadratmeter. Kostnaden til ny barneskole ved ungdomsskolen er beregnet til 52 millioner kroner. Kostnaden for å bygge en ny barneskole på Noresund er 205 millioner kroner. Investeringskostnaden framstår ikke som særlig realistiske i dette alternativet.

Det er bra at skoledebatten i Sigdal engasjerer!

I alternativ med videreføring av dagens skolestruktur, er det lagt inn 90 millioner kroner til ombygging av Ungdomsskolen pluss ti millioner kroner til påbygging. Det sies svært lite om behovet for ombygging. Utfordringen med ungdomsskolen er at den er 2000 kvadratmeter for stor i forhold til elevtallet.

Likevel foreslås det et tilbygg, til tross for at arealet er nærmere dobbelt for stort etter elevtallet, ifølge beregningen til Norconsult. Det kan se ut som at Norconsult har tatt med både samfunnshus, svømmehall, skytterbane og bibliotek i sin beregning. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av ungdomsskolen.

Det ble foretatt betydelige oppdateringer av skolen for ca. 20 år siden. Da ble skolen kobla til fjernvarmeanlegget og ventilasjonsanlegget ble utbedret. Det er også foretatt en rekke andre påkostninger med tak osv. Det er behov for utbedringer ved ungdomsskolen, blant annet arbeidsplasser for lærere. Vi snakker da om en kostnadsramme på ti millioner kroner – ikke 100 millioner kroner.

Svar til FrP, Høyre og Senterpartiet, Sigdals «tuttifrutti»

Når det gjelder drift, er det marginale forskjeller mellom de ulike alternativene til skoleskyss, og skolefritidsordning. Når det gjelder kostrakode 220 skolelokaler, var utgiftene i 2024 nær 10,8 millioner kroner. På side 34 i kunnskapsgrunnlaget brukes normerte tall fra Norconsult 13,4 millioner. Det vil si 2,7 millioner kroner høyere enn dagens kostnader. Denne kostnaden blir beregnet ut fra antall kvadratmeter. Dermed kommer de andre alternativene bedre ut enn å beholde dagens skolestruktur.

Kostnaden til lønn er den største driftskostnaden i skolen. Det er anslått en innsparing på ni millioner kroner med en endret skolestruktur (med unntak i alternativ 3d som ikke anbefales). Det vil si at skolene i Sigdal skal driftes med ni færre lærerstillinger i dag. Er det realistisk?

Vi har større lærertetthet enn det loven krever. Det gir oss muligheter til fange opp utfordringer i skolemiljøet på et tidlig tidspunkt. Alle elevene har muligheter til å bli sett av lærerne. Det gjør at skolene i Sigdal kan sende fra seg elever som i stor grad fullfører videregående skole. At vi også har større arealer enn nødvendig, er heller ingen ulempe for kvaliteten i skolen. Det gir flere muligheter for å tilrettelegge alternativ og mer praktisk undervisning.

Kunnskapsgrunnlaget inneholder ikke noe om hvordan kommunen skal dekke inn investeringskostnadene. Vedtatt økonomiplan for de neste årene viser underskudd. Det er før investeringskostnader til endret skolestruktur er lagt inn i budsjettet. Alle forslagene til endringer i skolestrukturen vil kreve investeringer på minimum 200 millioner kroner.

Det gir en kostnad på 20 millioner kroner det første året som skal dekkes av driftsbudsjettet til skolen. Da må skolen ikke redusere med ni stillinger, men over 20 stillinger. Det er ingen realisme i at kommune kan greie en slik investeringskostnad. Det eneste alternativet som er økonomisk bærekraftig av de seks alternativene som ligger i høringsforslaget, er å opprettholde dagens skolestruktur.