Barn og unges helse avgjøres ikke i helsetjenesten
Statistikk fra Husbanken viser at 1.711 barn og unge i Asker bor i familier med lav inntekt. Det utgjør hele 7,9 prosent av alle barn og unge i kommunen.
Forskning viser tydelig sammenheng mellom levekår og helse blant barn og unge. Barn som vokser opp i familier med lav sosioøkonomisk status, har økt risiko for psykiske plager, lavere trivsel på skolen, svakere deltagelse i sosiale sammenhenger og dårligere helse.
I Asker viser Ungdata-tall et gjennomgående positivt bilde, hvor majoriteten av ungdom rapporterer om god livskvalitet, trivsel og gode relasjoner. Samtidig trer det frem fra statistikken et helt annet, men tydelig mønster.
– Ja, vi elsker foreldrene våre!
En mindre gruppe ungdom rapporterer at de er ensomme og opplever lav tilhørighet. De melder også fra om økte psykiske plager og stress, og at de har lavere deltagelse i fritidsaktiviteter.
Disse utfordringene er helt klart sosialt skjevfordelt. Det er sjelden levekårsutfordringer kommer direkte til uttrykk, men mer indirekte gjennom psykososiale forhold.
Asker er en ressurssterk kommune, men har også innbyggere som tilhører sårbare grupper.
Levekår påvirker barn og ungdoms helse på flere områder og gjennom ulike mekanismer. Det kan være begrenset deltagelse på sosiale arenaer. Tanker og følelser om utenforskap og skam er ikke uvanlig.
Dette kan føre til psykiske plager som angst og nedstemthet, søvnproblemer og diffuse somatiske plager. Det kan være sånn at mange av disse helseutfordringene medikaliseres, ved at de behandles som individuelle helseproblemer fremfor uttrykk for en vanskelig livssituasjon.
Helsesykepleiere på helsestasjon og i skolehelsetjenesten kommer lett og tidlig i kontakt med levekårsutsatte barn, ungdommer og deres familier gjennom disse lavterskeltjenestene.
Vi er utdannet til å se livssammenhenger mellom helse og livssituasjon. Vi spør for eksempel alle 8.-klassinger i kommunen i «Helsesamtalen» om de er bekymret for familiens økonomi.
Samtidig er det slik at våre tjenester har begrenset kapasitet og jobber mye reaktivt og individrettet. Dette til tross for at mandatet vårt også innebærer forebyggende og helsefremmende arbeid på gruppe- og systemnivå.
Denne prioriteringen, eller mangel på sådan, kan føre til at disse sårbare familiene ikke fanges opp i tide.
Disse barna og ungdommene og deres familier fortjener at det tverrfaglige samarbeidet i kommunen vår virkelig får seg en real booster. Et samarbeid som utfyller flere livsområder og evner å se helheten for dem som rammes.
ChatGpt oppsummerer en del av samarbeidet for oss: «Helsesykepleier må inn tidlig for funn på helse er signifikant i alle studier om levekår jeg har lest.»
Kari Killén skrev allerede i 2000 at «Barndommen varer i generasjoner.» Den boken handler om hvordan krenkelser og belastninger i barndommen kan påvirke helse og livsløp over generasjoner.
Sitat Sundet
Ni av ti unge sier livet er bra, men rusbruk øker
Vi må øke innsatsen i skolene og barnehagene våre
Reels til alle saker