Sametinget vil ha KI, men hva med kraft?
I dokumentet som danner grunnlaget for NSR-koalisjonens politikk pÄ Sametinget, slÄs det fast at man vil satse pÄ samisk KI. Det er i utgangspunktet gledelig. Problemet er bare at en storstilt satsing pÄ kunstig intelligens krever energi. Mye energi. Er makten pÄ Sametinget klar for det?
Samisk KI kommer ikke av seg selv. Det krever data, kompetanse, institusjoner, infrastruktur, lagringskapasitet og energi. Derfor melder spÞrsmÄlet seg: Er NSR egentlig villig til Ä diskutere de reelle forutsetningene for den satsingen de selv tar til orde for?
La det vÊre sagt med en gang: Dersom Sametingets flertall mener alvor med Ä bygge opp samisk KI, skal de fÄ helhjertet stÞtte fra oss i Nordkalottfolket. Men da mÄ ambisjonene fÞlges av politisk realisme.
Det fÞrste som mÄ avklares er kontrollen med dette store prosjektet: Hvem eier samiske data? Det er ingen tvil om at behovet for en samisk sprÄkmodell melder seg. Den mÄ ogsÄ vÊre trent pÄ samisk kultur og begrepsbruk, tekster og uttrykksmÄter. Og den mÄ fungere i skole, forvaltning og daglig bruk. Men hvem skal definere alt dette digitalt? Politisk er det viktig fordi sprÄkmodeller ikke er nÞytrale.
KI er ikke bare teknologi â det er industri
NSRs naturlige refleks er alltid selvbestemmelse, men hvor sannsynlig er det i denne sammenheng? En mer realistisk tilnĂŠrming er et samarbeid med staten, gjennom for eksempel en institusjon som Nasjonalbiblioteket, eller internasjonale teknologiselskaper. Men vil NSR det?
Selv om man lykkes med Ă„ sikre kontroll over data og systematisk innsamling av sprĂ„kressurser, gjenstĂ„r en rekke krevende spĂžrsmĂ„l: Hvem skal drifte infrastrukturen, forestĂ„ utdanning, sĂžrge for rekruttering â og hva med finansieringen? Hvem blir da premissleverandĂžr?
Man kan ikke snakke seriĂžst om kunstig intelligens uten ogsĂ„ Ă„ snakke om energi. KI er ikke bare programvare. Det er fysisk infrastruktur â servere, lagring, kjĂžling, datasentre og stabil energitilgang.
Dermed er samisk KI ikke bare sprÄkpolitikk. Det er ogsÄ kraft- og arealpolitikk.
Dette er det grunnleggende paradokset i NSRs linje. PĂ„ den ene siden vil man delta i en global teknologirevolusjon og utvikle samisk KI. PĂ„ den andre siden vegrer man seg for Ă„ diskutere kraftutbygging, infrastruktur og de prioriteringene en slik satsing faktisk krever.
BĂžr lokaliseres i Indre Finnmark
I praktisk politikk har NSR ofte lagt seg pĂ„ en linje der man sĂžker stĂžrst mulig autonomi â altsĂ„ at utviklingen av det samiske samfunnet skal skje pĂ„ utsiden av, eller ved siden av den norske stat. Det mĂ„ vi legge til grunn ogsĂ„ gjelder for eierskapet til samisk KI. Men nettopp derfor blir spĂžrsmĂ„let om forutsetninger enda viktigere.
à snakke om samisk KI uten Ä snakke om en investering pÄ flere hundre millioner kroner, er urealistisk. En KI-ambisjon er noe helt annet enn et vanlig IT-prosjekt.
I Nordkalottfolket vil gjerne vÊre med pÄ Ä vurdere en offensiv og realistisk plan for samisk KI, men da mÄ de grunnleggende forutsetningene diskuteres.
En ambisiÞs satsing pÄ samisk KI bÞr lokaliseres til det samiske kjerneomrÄdet i Finnmark. Kommuner som Karasjok og Kautokeino trenger ny, moderne industri og flere kunnskapsarbeidsplasser. Dersom samisk KI skal vÊre mer enn ord, bÞr den ogsÄ bidra til verdiskaping der det samiske samfunnet har sitt tyngdepunkt.
Kunstig intelligens er ikke bare et spÞrsmÄl om vilje og gode intensjoner. En satsing krever kraft, areal og infrastruktur. SpÞrsmÄlet er derfor om flertallet pÄ Sametinget faktisk erkjenner hva de selv legger opp til: At en satsing pÄ samisk KI ogsÄ betyr Ä ta stilling til kraftutbygging og arealbruk.