Herold

Toll forklarer noe av prisforskjellen, men langt fra hele.

Prisforskjellen mellom Norge og Sverige på helt vanlige hverdagsvarer fortsetter å vekke oppsikt.

Hos Coop Extra i Norge koster agurkene 28,90 per stk. Over grensen i Sverige selger «søster-kjeden» Coop X-tra samme vare for 9,46 svenske kroner.

Også Kiwi hadde samme pris som Coop Extra da Nettavisen sjekket onsdag ettermiddag. Rema 1000 pleier ha identisk pris som de to andre på agurker.

Tollsatser påvirker

Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, peker på den norske tollmuren som en avgjørende faktor, men mener det er flere «mistenkte» i saken.

– Produksjonskostnadene i Norge er betydelig høyere enn i Europa, og Sverige har tollfri tilgang til agurker gjennom EUs frihandelsmarked. Det er derfor ikke rart at agurkene er dyrere i norske butikker, sier Gaasland.

Han understreker at norske kjeder rett og slett ikke får kjøpt inn varer på samme betingelser som de svenske. Men det forklarer langt fra hele saken.

– Flere mistenkte

De norske agurkbøndene får 11,40 per stk. Selv om de svenske butikkene får kjøpt agurker langt rimeligere, gjenstår det et stort gap opp fra 11,40 til 27,90 som er prisen i de norske butikkene.

– Prisforskjellene forsterkes av svak konkurranse og høy markedskonsentrasjon i Norge. Dette baller på seg gjennom hele verdikjeden. Vi har en hel verdikjede i Norge som er godt beskyttet, sier han og legger til:

– Her er det flere potensielle mistenkte. Det er ikke bare snakk om at kjedene tar store påslag i sluttleddet, vi må også se på det sterkt konsentrerte mellomleddet.

Før agurkene havner i butikk skal de innom grossister som Bama. Dagligvarekjedene selv er for øvrig de største eierne av Bama.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/GfUYV/1/

Småbutikkene utnytter smutthull

Interessant nok er det mulig å finne «svenske priser» også i Norge, men da må man gå utenom de store kjedene. Hos uavhengige fruktbutikker i Oslo fant Nettavisen priser på 9 kroner per agurk.

Christian Anton Smedshaug, leder i Agri analyse, forklarer at disse butikkene opererer med en helt annen logistikk og utnytter overskuddslagre.

– De store kjedene bestiller til faste priser og i store volumer, mens de små, frittstående butikkene kan kjøpe billige partier med kortere holdbarhet. De små butikkene kjøper inn under helt andre forutsetninger, ofte til en kraftig redusert pris, sier Smedshaug.

Han peker på at denne modellen fungerer som et viktig korrektiv til de store gigantene.

– Dette er viktig for å hindre matsvinn, og det puster de store kjedene i nakken på en interessant måte. Denne modellen kan ikke skaleres opp så lett av de store, nettopp fordi det krever helt andre innkjøpsrutiner.

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=966b5b4f-be21-4a0e-9842-aa893116d438π=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

– Et betydelig tap for oss

Nettavisen har spurt Coop hva som kan forklare de store prisforskjellene.

– Hvordan svenske aktører kan selge agurk til 9 kroner stykket, må de selv svare for, sier kommunikasjonsdirektør i Coop Harald Kristiansen.

– Skulle vi solgt til samme pris, ville det medført et betydelig tap for oss, sier han.

Han sier de velger å kjøpe norske agurker og at dette også er noe kundene foretrekker.

– Vi kunne valgt å kjøpe inn billigere agurk ved å importere, men Coop prioriterer norske agurker fordi vi mener de holder bedre og jevnere kvalitet enn importerte alternativer, sier han.

Man hva kan forklare de store prisforskjellene mellom de store norske kjedene og de små fruktbutikkene?

– Agurkene som selges hos grønnsakhandlerne på Grønland torg er etter all sannsynlighet agurker som ble høstet før påske. Vi vet at det har vært store partier i markedet som er dumpet i pris.

– Coop skal levere til butikker over hele landet og for å sikre god kvalitet, selger vi derfor kun agurker som er høstet etter påske, sier Kristiansen.

Global overflod gir «spotpriser»

Smedshaugh forklarer at internasjonale hendelser, som uro i Gulfen, kan føre til at store volumer som ellers ville blitt eksportert dit, nå havner i det europeiske markedet i stedet.

– Frukt og grønt er ikke lagringsvare og må ut. Da må det ofte selges til spotpriser for at produsentene i det hele tatt skal bli kvitt det. For en produsent er det bedre å få litt for varen enn å kaste den når den allerede er høstet og satt i system, sier han.

Smedshaug peker på at tilbud og kampanjer også kan påvirke prisforskjellene.

– Slike ekstreme prisforskjeller går gjerne litt i bølger og kan være preget av kampanjer.

Video-berikelse til artikler: Fikk du med deg disse?