Herold

Fleire norske kommunar har saman med eit privat selskap lagt ein plan for å tene milliardar.

På ei røys av sprengt stein står ordføraren i Austrheim Morten Sognnes (H).

– Dette området her ligg heilt ypparleg til rette for kjernekraftverk, seier han.

Han står saman med dei som humoristisk kallar seg for «kjernekarane». Kommunen har alliert seg med det private selskapet Norsk Kjernekraft AS.

Selskapet vil bygge kjernekraftverk fleire stadar i Noreg. Dette er berre ei av dei aktuelle tomtene.

Ordførar Morten Sognnes, og direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer (til høgre)

Direktøren i Norsk Kjernekraft AS bukserer seg opp på steinrøysa. Han er tynnkledd i regn og iskald vind, men likevel såre fornøgd:

– Det er ikkje vi som går til kommunane, det er kommunane som tar kontakt med oss, seier Jonny Hesthammer.

I kommunestyre og lokalaviser over heile landet har smilande politikarar trykka varme hender, for å feire at dei er gått i allianse med Norsk Kjernekraft AS.

Ni norske kommunar og eit kommunalt selskap har bestemt seg for å bli eigarar i lokale kjernekraftverk. Eit kjernekraftverk kan produsere enorme mengder straum på liten plass.

– Forretningsmodellen vår er å bygge lokal kraft til lokal industri, seier Hesthammer.

I avtalane kommunane har gjort med Norsk Kjernekraft ligg det også håp om store pengesummar.

Morgondagen kan bli avgjerande for vegen vidare. Då legg det offentlege Kjernekraftutvalet fram sin rapport.

Utvalet er oppnemnd av regjeringa, og skal gjere greie for fordelar og ulemper ved å bygge kjernekraftverk i Noreg.

Men allereie finst det altså konkrete planar om kjernekraft i fleire norske kommunar:

Kraftverk som Norsk Kjernekraft AS ønskjer å byggje. Dei har òg ønskje om å byggje på Svalbard.

Kan gi kommunane milliardar

I nokre kommunar som Aure, Heim og Alver har avtalane med Norsk Kjernekraft AS vore opne om ein leitar i kommunen sine sakspapir.

Fem kommunar har halde anten heile eller deler av avtalane hemmelege. Dette er dei delane som handlar om store inntekter.

Fleire har brukt grunngjevinga «forretningssensitiv informasjon». Fyrst då NRK kravde innsyn valde kommunane å gi slepp.

Her er eit døme frå Vardø kommune:

Ein fast plass ved pengekrana

I Austrheim viser avtalen å kunne sikre kommunekassen ein milliardsum over generasjonar.

Kommunen og dei andre eigarane har nemleg sikra seg noko spesielt: Ein eigen type grunnleggarhonorar gjennom spesialaksjar.

Desse aksjane gir dei rett på tre øre for kvar einaste kilowattime kraftverket produserer, uansett kven som eig dei vanlege aksjane i framtida.

Tre øre høyrest kanskje lite ut, men tala blir fort store:

• Kjernekraftverka i Austrheim har som mål å lage 10 milliardar kilowattimar straum året.
• Med «grunnleggarhonoraret» betyr dette 300 millionar kroner, rett i lomma på grunnleggarane, kvart år.
• Av desse vil 60 millionar kroner gå på deling til kommunane Austrheim og Alver, kvart år, i kanskje 100 år framover. Det blir 6 milliardar kroner.
• Dei resterande 240 millionar kronene kan årleg gå til dei private eigarane.

Dette seier ordførarane om hemmeleghaldet:

– Uheldig for tilliten til kommunen

Hemmeleghaldet ser svært uheldig ut, meiner Fredrik Holth, ekspert på forvaltningsrett.

Fredrik Holth er jurist i advokatfirmaet Holth og Winge.

– Eg tippar veldig mange innbyggarar ville hatt interesse av å lese aksjonæravtalen, og prøve å forstå kva rolle kommunen skal ha i denne saka. Dei vil kanskje tenke at avgjerda allereie er teken.

Han legg til:

– Dette handlar om tilliten til at kommunar som i så stor grad har eigeninteresse likevel gjer alle naudsynte undersøkingar for å avdekke eventuelle ulemper med tiltaket.

Synest det er lite gjennomsiktige prosessar

Det finst bekymring blant folk i området. Jon Hugaas er blant dei, og har alt skrive innlegg i lokalavisa.

Han er skeptisk til om lokalpolitikarane eigentleg kan nok om risikoen knytt til kjernekraft, og fryktar at dei har latt seg farge for mykje av ei side.

Jon Hugaas bur i Austrheim si nabokommune Alver. Han er skeptisk til eit kjernekraftverk i området han bur i.

– Eg synest prosessane er lite gjennomsiktige, seier Hugaas.

Han viser til rapportar frå forskarar som har åtvara om både handtering av kjernefysisk avfall og terrorfare.

– Lokalpolitikarane baserer seg i hovudsak på kunnskap formidla frå den eine aktøren som har interesser i å få bygd dette, seier Hugaas.

– Du må tru på folk

Tilbake på ordførarkontoret avviser ordførar Morten Sognnes at kommunen har låst seg til ei side av saka.

Kommunen har hatt folkemøte, der konsekvensane for kommunen var tema, også dei negative.

Direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer møter ordførar Morten Sognnes.

– Saka er at når du snakkar med ein forskar så har den kome til eit resultat, snakkar du med ein annan forskar kjem den med eit anna resultat. Så blir det motsetningar, seier Sognnes.

Sognnes stolar på Norsk Kjernekraft AS.

– Du må tru på det når folk med kompetanse hevdar å bevise at dette er trygt.

Norsk Kjernekraft AS seier dei kan kjernekraft, og at internasjonale rapportar gir dei eit solid kunnskapsgrunnlag:

– Både FN og EU har gjort grundige undersøkingar om både sikkerheita og avfallsproblema, seier Jonny Hesthammer.

Ordføraren understrekar at det ikkje er endeleg bestemt at kjernekraftverket skal byggast. Det skal både konsekvensutgreiast og sendast byggesøknad.

– De må ikkje gi uttrykk for at vi ikkje lever i eit demokrati, for det er det i høgste grad, seier Sognnes.

Meiner dei står fritt

I Austrheim har kommunen alt peika på tomt, og håpar på arbeidsplassar og store faste inntekter.

Norsk Kjernekraft seier at eit kjernekraftverk kan produsere straum i 80 år, kanskje 100.

Kjende personar i Norsk Kjernekraft er Ola Borten Moe, Sunniva Rose Sunniva Rose og Trond Mohn.

Dette er Norsk Kjernekraft AS

• Bergensselskap med mål om å bygge små kjernekraftverk (SMR) i Noreg. SMR er ei nedskalering av store kjernekraftverk. Reaktorane skal serieproduserast. Planen er å bygge fleire slike reaktorar på same stad, opp til fem stykk.
• Selskapet seier at eit kraftverk med fire reaktorar kan produsere 10 TWH straum i året. Noreg produserer årleg om lag 150 TWH med straum. Selskapet vil selje straumen på faste avtalar til dømes til industri og datasenter.
• Kjende personar i selskapet er Sunniva Rose, Ola Borten Moe og Jonny Hesthammer. Hovudeigar er milliardær Trond Mohn. Mange i selskapet kjem frå oljebransjen.

Dei lovar også at kraftverka skal byggast utan statleg støtte. Folk skal ikkje frykte at «grunnleggarhonoraret» er å gjere seg rikare på folk sine skattepengar.

Målet er å inngå kraftavtalar med store kundar som datasenter og annan industri, og at prisen dei betalar skal vere kommersielt lønsam.

– Ein industri som krev subsidiar, er ikkje ein berekraftig industri over tid, seier Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft AS.

Slik kan eit kjernekraftverk sjå ut.

Ordføraren held på det positive med at selskapet er interessert:

– Vi er veldig glade for at dei bankar på døra, og vil etablere seg. Industribygging og arbeidsplassar er målet vårt.

Han snur seg mot sidemannen frå Norsk Kjernekraft AS:

– Og Jonny, du er jo eit leksikon, utruleg interessant å høyre på, fagleg superbra.

Regjeringa har opna døra på gløtt

I februar i år kom regjeringa med ei overraskande melding:

Aure og Heim kommunar har fått godkjent konsekvensutgreiingsprogrammet for sitt kjernekraftverk, Trondheimsleia Kjernekraft. Dette er fyrste steg for å bygge kjernekraft i Noreg.

I utgangspunktet hadde energiminister Terje Aasland (Ap) varsla at regjeringa ville avvente rapporten frå Kjernekraftutvalet som kjem 8. april.

– Vi merkar at det skjer ei haldningsendring i Arbeidarpartiet, seier ordførar i Aure Hanne Berit Brekken (Ap).

Ho meiner det skjer ei utvikling i norsk politikk, i takt med at stadig fleire lokalpolitikarar er positive til kjernekraft.

– Det skulle berre mangle at lokalt engasjement påverkar politikken sentralt, seier Brekken.