Er du motstander av overfylte klasserom, mindre tid til hver elev, og mer støy og uro i skolen? Da bør du gi tydelig beskjed i høringen av NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor!

Færre lærere betyr dårligere opplæring for elevene. Derfor må lærernormen bevares!

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Å avvikle lærernormen er det mest kontroversielle forslaget fra flertallet i kommunekommisjonen, som tidligere i år la fram sin første delutredning – for tiden på høring, med frist 16. april. Kommisjonens mål er «god ressursbruk (…) og effektiv oppgaveløsning», samtidig som tiltakene skal sikre «kvalitet og likeverd i tjenestene».

For oss som jobber i utdanningssektoren, er det vanskelig å se hvordan mål og middel henger i hop. La det ikke være tvil om følgende: En avviking av lærernormen betyr færre lærere i klasserommene.

Dagens norm sikrer minst én lærer per 15 elever på 1.–4. trinn og én per 20 elever på 5.–10. trinn. Den har bidratt til rundt 2500 flere lærere nasjonalt. Når Utdanningsforbundet advarer sterkt mot å avvikle lærernormen, er det fordi vi vet hva som skjer når en slik sikringsbestemmelse mangler.

Da regelen om en maksgrense på antall elever i klasserommet ble fjernet i 2003, økte gruppestørrelsene raskt. Og fordi det dessverre mangler en tilsvarende norm i videregående, har vi en rekke eksempler på en lignende utvikling her.

Redusert lærertetthet betyr mindre individuell oppfølging - både for elever med særskilte behov, og elever som trenger mer faglige utfordringer. Det har negative effekter for læringsutbytte, trivsel og tilhørighet. I et langsiktig perspektiv gir dette svakere grunnlag for gjennomføring i videregående opplæring, og økt risiko for utenforskap.

Slik sett er det underlig at KS, som selv løfter fram det dramatiske faktum at 114 000 unge er utenfor arbeid og utdanning, fronter kampen mot lærernormen.

Videre bidrar normen til et likeverdig opplæringstilbud for elevene, uavhengig av hvor i landet de bor og om kommuneøkonomien er bra eller dårlig. Og at normen bevares på skolenivå, og ikke flyttes til et overordnet kommunenivå, gjør at skoleledere kan planlegge stabil drift uten å konkurrere internt i kommunen om lærere. Slik beskyttes sårbare skoler mot en form for omfordeling som ellers kan gjøre enkelte klasser uforholdsmessig store.

Lærernormen er derfor ikke bare et viktig virkemiddel for kvalitet og likeverdighet i opplæringen, men også en distriktspolitisk og samfunnsøkonomisk fornuftig investering.

Elever fortjener lærere som har tid til dem gjennom hele skoleløpet. Derfor må lærernormen bevares - og din stemme trengs i høringen!

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal