Herold

Nato-sjef Mark Rutte sier han har hatt åpen og ærlig samtale med Donald Trump etter trusler om at USA kan forlate alliansen.

Onsdag møttes Nato-sjef Mark Rutte og USAs president Donald Trump i Washinton, kort tid etter at Det hvite hus dag anklaget Nato for å ha «vendt ryggen» til USA i konflikten med Iran.

– Vi hadde en ærlig og åpen diskusjon, sier Rutte i et intervju CNN etter møtet.

Mark Rutte, Donald Trump, Marco Rubio og Pete Hegseth under et møte i oktober.

Under samtalen skal Trump ha uttrykt skuffelse over USAs allierte. Presidenten mener at mange europeiske land ikke stiller opp nok, spesielt når det gjelder militær støtte og tilgang til baser.

Rutte sier at han kan se Trumps poeng, men tok likevel Europa i forsvar.

– Jeg kunne peke på det faktum at det store flertallet av europeiske nasjoner har vært til hjelp med både baser, logistikk og tillatelse til å fly i deres luftrom, sier Rutte til CNN.

Nato-sjefen understreket også at de fleste landene nå gjør det de har lovet når det gjelder å bruke penger på forsvar.

Rutte ville ikke svare på om Trump sa at han ville forsøke å trekke USA ut av Nato, eller redusere USAs bidrag til alliansen.

Trump med ny Grønland-melding

Donald Trump har så langt ikke kommentert innholdet i møtet med Nato-sjefen, men kom med en ny melding om Nato og Grønland på sin egen plattform Truth Social.

– NATO var ikke der da vi trengte dem, og de vil ikke være der hvis vi trenger dem igjen. Husk Grønland, det store, dårlig styrte isstykket!, skriver Trump.

Vurderer Nato-exit

Karoline Leavitt, pressetalsperson for Det hvite hus, sa på forhånd at Donald Trump vil diskutere muligheten for å trekke USA ut av Nato under møtet.

Ifølge Det hvite hus mener Trump at flere Nato-land ikke har stilt opp for USA i konflikten med Iran, for eksempel ved å ikke tilby dem å angripe fra deres luftbaser.

Pressesekretær i Det hvite hus, Karoline Leavitt.

Presidenten skal derfor «sterkt vurdere» om USA bør forlate forsvarsalliansen, melder Reuters.

Ifølge Det hvite hus mener Trump at flere Nato-land ikke støttet USA i konflikten med Iran, blant annet ved å nekte tilgang til militærbaser.

Trump har tidligere kritisert Nato-land for å bidra for lite militært og økonomisk.

Han har også flere ganger truet med å trekke landet fra alliansen, ifølge tidligere Nato-sjef Jens Stoltenberg.

I 2023 vedtok den amerikanske Kongressen en lov som slår fast at en president ikke kan trekke landet ut av Nato uten godkjenning fra Kongressen.

Bakgrunnen var at Donald Trump allerede i sin første presidentperiode sådde tvil om Nato-medlemskapet og truet med å melde USA ut.

Les mer om forsvarsalliansen her:

Fakta om Nato

1949: Den nordatlantiske traktats organisasjon grunnlegges for å hindre videre sovjetisk ekspansjon og en ny bølge av europeisk militarisme. De tolv opprinnelige medlemslandene er USA, Canada, Storbritannia, Belgia, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Norge.

1952: Hellas og Tyrkia blir med da alliansen for første gang utvides.

1955: Vest-Tyskland blir medlem. Sovjetunionen og sju østeuropeiske land svarer med å danne den militære og sikkerhetspolitiske alliansen Warszawapakten.

1982: Spania blir Natos 16. medlem.

1991:Sovjetunionen oppløses. Det samme gjør Warszawapakten.

1994: Finland og Sverige blir med i Natos partnerskap for fred. Året etter slutter de seg også til EU. Dermed er de ikke lengre nøytrale, men forblir militært alliansefrie.

1999: Tre tidligere medlemsland i Warszawapakten – Tsjekkia, Ungarn og Polen – blir med i Nato.

2001: Som følge av terrorangrepet i USA 11. september utløses for første gang Natos artikkel 5, altså at et angrep på ett Nato-land regnes som et angrep på hele forsvarsalliansen.

2002: Nato-Russland-rådet dannes for å hjelpe Natos medlemmer til å samarbeide med Russland om sikkerhetsspørsmål.

2003: Nato tar kommandoen over den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan (ISAF).

2004: Sju nye land blir medlemmer, den største utvidelsen av Nato til dags dato. Dette er Bulgaria, Romania, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen. De tre sistnevnte er de eneste tidligere sovjetrepublikkene som har sluttet seg til alliansen.

2009: Kroatia og Albania blir medlem.

2014: Nato suspenderer det meste av samarbeidet med Russland etter annekteringen av Krim.

2015: Nato avslutter Isaf-oppdraget i Afghanistan, men alliansen forblir i landet for å trene lokale sikkerhetsstyrker fram til Talibans maktovertakelse i 2021.

2017: Montenegro blir medlem.

2020:Nord-Makedonia blir Natos 30. medlem.

2022:Sverige og Finland søker om Nato-medlemskap etter Russlands invasjon av Ukraina. Planen var at de to landene skulle gå inn i alliansen samtidig. Men Tyrkia og Ungarn vegrer seg for å ratifisere Sveriges søknad.

Mars 2023:Det blir klart at Finland vil gå inn i Nato uten å vente på Sverige.

4. april 2023: Finland blir Natos 31. medlem.

7. mars 2024: Sverige blir Natos 32. medlem.

Kilde: AP, Nato, NTB

Nupi-forsker mener trusler svekker alliansen

– Jeg har liten tro på at Donald Trump vil gjøre alvor av truslene om å trekke USA ut av Nato. Men bare det å snakke om det, svekker selvsagt alliansen, sier forsker Karsten Friis ved Nupi.

Han peker på at Nato i dag er svært avhengig av USA, både politisk gjennom lederskap og militært gjennom materiell og infrastruktur.

Ifølge Friis kan slike signaler svekke avskrekkingen mot Russland og øke faren for at Kreml tester grensene i Europa.

Disse landene er med i Nato:

Nato sine 32 medlemsland

Fra dannelsen i 1949:

• Belgia
• Canada
• Danmark
• Frankrike
• Island
• Italia
• Luxembourg
• Nederland
• Noreg
• Portugal
• Storbritannia
• USA

Fra 1952:

• Hellas
• Tyrkia

Fra 1955:

• Vest-Tyskland

Fra 1982:

• Spania

Fra 1990:

• Tyskland (Øst-Tyskland og Vest-Tyskland ble ett land)

Fra 1999:

• Polen
• Tsjekkia
• Ungarn

Fra 2004:

• Bulgaria
• Estland
• Latvia
• Litauen
• Romania
• Slovakia
• Slovenia

Fra 2009:

• Albania
• Kroatia

Fra 2017:

• Montenegro

Fra 2020:

• Nord-Makedonia

Fra 2023:

• Finland

Fra 2024:

• Sverige

Samtidig mener han det er lite sannsynlig at en utmelding faktisk vil få støtte i USA.

– Det er for mange krefter i USA som støtter Nato til at Trump og hans nærmeste kan få flertall i Kongressen, sier Friis.

Friis legger til at det likevel finnes frustrasjon i republikanske miljøer over europeisk motstand mot involvering i Hormuzstredet.

– USA fremstår allerede svekket etter uker med krig i Midtøsten. Eskalering mot Europa er neppe klokt. Om Trump begynner å snakke mer om dette, vil det trolig komme sterke motreaksjoner internt i USA, sier Friis.

Et Nato uten USA?

En amerikansk utmelding vil i så fall være et dramatisk brudd med flere tiår med sikkerhetspolitikk.

USA er Natos største militære bidragsyter, og alliansen bygger i stor grad på amerikanske sikkerhetsgarantier.

En rapport fra International Institute for Strategic Studies anslår at Europa må investere rundt 1.000 milliarder dollar for å forsvare seg uten USA i Nato.

Rapporten peker også på at europeiske land må erstatte rundt 128.000 amerikanske soldater og sentrale kapasiteter som etterretning, luftmakt og kommando.

Ifølge rapporten kan en amerikansk utmelding skape et «sårbarhetsvindu», fordi det vil ta mange år å bygge opp kapasitetene Europa i dag mangler.

Interessert i mer utenriks? Lytt her: