Mange elever i kulturskolen kan snart stå uten plass
Dagen etter at alle kulturskolens ansatte fikk tilbud om sluttpakke, kunne vi lese i avisen at Oslo kommune går med milliardoverskudd.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I desember 2025 vedtok bystyret i Oslo et budsjett som i praksis innebærer et kutt på 10,3 millioner kroner for kulturskolen. Dette har blant annet ført til at alle ansatte i kulturskolen er tilbudt sluttpakke. Og snart begynner sluttbrukerne – barn og unge som deltar i kulturtilbud – å merke dette.
Med det nye forslaget til bydelsreform og en oppsplitting av kulturskolen vil det kuttes ytterligere. Det er ikke mulig å skåne elevene fra disse kuttene. Mange elever kan snart stå uten plass.
Hvor skal barna gå med fritidskortet sitt hvis korpset, koret eller orkesteret ikke finnes lengre?
Plutselige og tilfeldige kutt gir dårlig økonomisk forutsigbarhet for brukerne. Alternativet for dem er å gå til det dyre, uordnede private markedet for å skaffe samme tjenester.
Oslo kommune bruker minst penger per innbygger til kulturskolen i hele Norge: 181 kr per innbygger i 2024. Det ar halvparten i forhold til resten av landet. Når man leser i avisen at Oslo kommune går med milliardoverskudd dagen etter at alle kulturskolens ansatte har fått tilbud om sluttpakke, viser byrådet at barn og unge er noe de ikke satser på.
I 2024 og 2025 lovet byrådet å skjerme barn og unge. Byrådet har gitt uttrykk for at de har tiltak for at alle barn skal ha lik tilgang til fritidsaktiviteter, gjennom fritidskort-ordningen. Men hva er fritidskortet verdt når byrådet kutter i den organisasjonen som har flest rimelige og kvalitetssikrede tilbud til barn og unge i hele Oslo? Og hvor skal barna gå med fritidskortet sitt hvis korpset, koret eller orkesteret ikke finnes lengre? Når tilbudet er lagt ned?
Budsjettkuttet vil ha konsekvenser. Det vil øke de store sosiale forskjellene vi har i byen ved at Oslos barn og unge får mindre valgfrihet og gjør dem mer avhengige av foreldrenes økonomi.
Kuttet rammer både vidunderbarna vi kan plukke opp i kulturskolen ved en tilfeldighet OG det barnet med utfordringer som kanskje mangler de rammene vi kan gi, og som takker ja til å bli med i sitt lokale korps, kor, orkester, dans, kunst eller dramagruppe. Kulturskolen har lav kontingent og et nettverk av profesjonelle pedagoger og frivillige foreldre som får hen til å delta i organiserte aktiviteter. Disse rammene dette barnet får fra vårt tilbud, er en avgjørende faktor for fremtiden for mange av våre elever.
Kulturskoledrift er økonomisk lønnsomt på lang sikt.
Kulturskolen er et opplæringstilbud som styrker skolen, gir barn og unge et trygt tilholdssted og trygge rammer og som bidrar til et felleskap som er stort også blant foresatte til elevene våre. Dette skaper trygge bydeler og et godt naboskap.
Kulturskolen har alt tilpasset seg lokal nærhet med å undervise over hele byen, samtidig som vi kan nyte godene av stordrift. Vi ser ingen hensikt med å splitte opp en organisasjon som allerede har lokal nærhet og i tillegg gjøre det dyrere og dårligere i prosessen. Om det blir opp til hver bydel, vil det da bli ulike prioriteringer. Tilbud vil forsvinne.
Oslo kulturskole er Norges største fagmiljø innen kunst og elevene nyter godt av prosjekter over hele byen.
I 1979 startet den borgerlige koalisjonen kulturskolen i Oslo. Vi ber dere nå innstendig om å ta godt vare på Oslos barn og unge, og bevare en institusjon som i aller høyeste grad kommer våre barn og unge til gode. Ikke være det byrådet som begynner å skrive på kulturskolens siste kapittel, og som frasier seg ansvaret for byens barn og unge med å sende eierskapet bort.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!