Herold

1. april behandler Vindafjord kommunestyre for første gang vindparker på grunnlag av et forbrukerinitiativ om å gjennomføre folkeavstemming. Anbefalt vedtak fra administrasjon er å ikke gjennomføre folkeavstemming nå.

Det er et rett vedtak akkurat nå. Politikken har sagt ja til oppstart av to planinitiativ og da vil det være meningsløst akkurat nå å ikke la de jobbe frem til å legge frem en grundig vurdering av hva dette vil bety både på godt og vondt.

Jeg møtte vindkraft i Vindafjord første gang i september 2025 da administrasjonen tenkte høyt i forbindelse med budsjett 2026 vindkraft som ny inntekt for å dekke inn en enorm investering i samlokalisering av eldreomsorg. Det gikk fra administrasjon til politikere som utover høsten ble enda tydeligere på vindkraft som en opplagt mulighet. Senere ble det stille.

Vindafjord en bunnsolid drevet kommune

Jeg ble nysgjerrig på å forstå de økonomiske utfordringene i en bunnsolid kommune som leverer resultater pr innbygger som er mer en det dobbelte av landsgjennomsnittet. Resultatet må forstås i lys av de solide verdiene Vindafjord bygger på. Man kommer aldri utenom å først nevne 9.000 innbyggere, ni levende bygder med et naturmangfold mange kan misunne, et sterkt og mangfoldig næringsliv der to av bygdene fostrer nasjonale markedsledere, best i klassen, en bygd fostrer en regional markedsleder og en bygd har skapt et teknologieventyr som er som tatt rett ut av verdens episenter for teknologi, Silicon Valley i California, Norges fjerde største landbrukskommune der Bondelagets tallknuser i Bondebladet 12 mars i år etter vurdering av ni utviklingstrekk plasserer landbruket på Haugalandet høyt og i regionen er landbruket i Vindafjord størst , 1.100 ungdommer i alderen 16 til 24 år der 30% tar høyere utdannelse og som ønsker å bidra til enda mer levende bygder og sist men ikke minst 1500 ressurssterke eldre over 67 år som får stadig flere friske år i alderdommen som også kan bidra. Alt dette er verdt å ta vare på.

Kommunalplan for helse og omsorg 2026 -2036

For å forstå problemstillingen bedre så oppsøkte jeg det som kan være den viktigst kilden til forståelse. Helse og omsorgsplan 2026 -2036. Den er meget tydelig på utviklingstrekk som kan koste dyrt uansett hvilke grep politikerne tar. I dag 3,7 yrkesaktive pr person 67+ og i 2050 kun 2,4 yrkesaktive pr person 67+. I dag 1600 personer 67+ som øker til 2350 i 2050. Det blir stadig flere høyt i omsorgstrappen som betyr mer krevende og kostbar omsorg, men så kan man fort glemme at det også blir mange med flere friske år lavt i omsorgstrappen i alderdommen som kan bidra og som vil kreve annerledes og mindre kostbar omsorg.

Det er lett å forstå det sterke behovet for samlokalisering av helsetjenestene. På side 23 i planen finn jeg meget interessant informasjon. Kostnadene for hver institusjonsplass er meget høy pr år.

Sitat fra plan: » Vindafjord sine kostnader på kroner 1,5 million pr institusjonsplass er vesentlig høgare enn snittet elles. Dette skuldast både høg dekningsgrad og høge kostnader pr plass , særleg for langtidsplasser og skjerma demenstilbod samt kjøp av private spesialsjukeheimsplasse ».

Vindafjord har i dag 75 institusjonsplasser og det skal bygges for 100. Da har man sikkert hensyntatt langt flere eldre med flere friske år som kan bo hjemme eller i en form for leilighet. Vindafjord har 50% høyere kostnad for hver institusjonsplass enn landsgjennomsnittet og vil ikke være bærekraftig på sikt. ( kilde: SSB/ 1 million i snitt pr institusjonsplass).

Jeg ser ikke at etterslep på infrastruktur er nevnt. Det første bygget til Ølen omsorgssenter stod klart for pasienter i 1978. Det overtok etter tidligere Ølen sjukeheim som har røtter tilbake til 1965 og Ølen omsorgssenter har senere gjennomgått flere oppgraderinger.

Det første bygget til det den gang moderne Vindafjordtunet stod klart i 2003. Før det hadde man Vindafjord sjukeheim som har en historie tilbake til 1961.

Ølen omsorgssenter går da 48 år tilbake i tid og Vindafjordtunet 23 år. Vi bør vel forvente at kostnaden etter samlokalisering vil kunne reduseres fra dagens 1,5 million pr plass til 1 million som er landsgjennomsnittet. En enkel, kanskje litt forenklet beregning vil gi en årlig besparelse for 75 plasser på rundt knappe kr 40 millioner. Jeg vil tro at samlokalisering handler om å levere både bedre og mer kostnadseffektiv eldreomsorg.

Økonomiske skuldre til å kunne si nei til vindkraft

Vindafjord står på grunn av det verdifundamentet som er beskrevet i en økonomisk særstilling. Driftsoverskuddet pr innbygger som uttrykker lønnsomhet er mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet og driftsoverskuddet pr innbygger er rundt kr 8000.

Vindafjord mottar årlig et vesentlig bidrag fra Havbruksfondet som kan variere i utbetaling. I 2026 mottar Vindafjord rundt kr 20 millioner i utbytte fra Haugaland Kraft. Til slutt solide inntekter fra å være en kommune som tar ansvar på Raunes for å rydde opp etter oljealderen.

Egenfinansiering av nytt sykehjem har for mange politikere blitt sett på som et spøkelse da det krev årlig rundt 30 millioner i renter og avdrag. Men vi ser nå at kostnadsbesparelsen gjennom samlokalisering vil trolig dekke en meget høy andel av renter og avdrag. Vindafjord har før samlokalisering levd med en kostnad pr institusjonsplass som er 1,5 million eller hele 50% over landsgjennomsnittet basert på kommunens egen plan for helse og omsorg.

Vindafjord har inntekter mange kommuner ikke når opp til og denne fortellingen prøver å fortelle om en bunnsolid kommune som høyst sannsynlig kan si nei til vindkraft og vil dermed beholde det bunnsolide verdifundamentet som Vindafjord har bygget på gjennom generasjoner.

Jeg ser frem til å følge med på det politiske ordskiftet i Vindafjord frem til valget mandag 13. september 2027 der både eldreomsorg og vindkraft vil stå meget sentralt i kampen om taburettene.