Ja til comeback for arveavgiften
Plus
… men i en mer rettferdig form.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Arveavgiften slik den var før, traff for bredt og ble opplevd som urettferdig. Likevel er prinsippet bak arveavgiften viktig.
Derfor er det på tide å gjeninnføre en progressiv arveavgift med høyt bunnfradrag.
I 2014 ble arveavgiften fjernet. For mange var det en lettelse. Den gamle ordningen hadde et lavt bunnfradrag, og økende boligpriser gjorde at vanlige familiearv kunne bli rammet. Familieboliger som skulle gå i arv, kunne utløse betydelig skatt. Det førte til at en ordning som i utgangspunktet skulle treffe store formuer, i praksis traff skjevt.
Jeg kan anerkjenne at kritikken mot den gamle arveavgiften var forståelig, men det betyr ikke at prinsippet bak arveavgiften bør forkastes. Med en ny modell, der bunnfradraget er høyt og satsene er progressive, kan hensikten bevares uten å ramme vanlige familier.
Politikk handler om prioriteringer. Enten kan man la store formuer gå videre mellom generasjoner uten beskatning, eller man kan innføre en moderat og målrettet arveavgift som skjermer flertallet.
Det eneste man ikke kan gjøre, er å ignorere økende formuesforskjeller.
Det finnes også faglig støtte for en slik løsning. Torvik-utvalget fra 2022 pekte nettopp på en progressiv arveavgift med høyt bunnfradrag. Målet er å treffe de som arver mest, samtidig som små og mellomstore arv ikke beskattes like mye. En slik modell vil oppleves mer rettferdig.
En ny arveavgift kan også bidra til å styrke fellesskapet. Inntektene kan brukes til velferdstjenester, utdanning og tiltak som gir flere like muligheter. Det kan bidra til et samfunn der innsats betyr mer enn hvilken familie man er født inn i.
Det burde være bred enighet om at den gamle arveavgiften ikke fungerte. Men det betyr ikke at vi skal avvise hele ideen.
Derfor bør vi diskutere en progressiv arveavgift med høyt bunnfradrag – en modell der de som arver mest bidrar noe mer, mens flertallet skjermes.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!