Herold

Mímir Kristjánssons berømte alkoholmarinerte trusler om vold har fått en interessant bieffekt.

En effekt som nå gjør seg gjeldende midt i Oslo-politikken.

Dyp splittelse

Hele saken viser med all mulig tydelighet hvilken dyp splittelse som i flere år har eksistert mellom toneangivende politikere i Rødt Oslo og partiets sentrale miljø i partiledelse og stortingsgruppe.

Konflikten gir et unikt innsyn i hva som skjer på bakrommet i det suksessrike partiet på ytre venstre i norsk politikk, takket være ivrig deltakelse av partiets aktive i kommentarfeltene på sosiale medier.

– Jeg forventer at partiledelsen behandler eksterne varsler grundig, ryddig og på en måte som skaper offentlig tillit. Det viktigste er ikke fart, men at behandlingen oppleves som forsvarlig og lik for alle. Det har ikke skjedd her, sa Siavash Mobasheri til Klassekampen onsdag.

Han er ingen hvem som helst, men Rødts gruppeleder i Oslo bystyre og tidligere fylkesleder. Mobasheri sitter også i Rødts landsstyre.

I påsken gikk Rødts stjerneskudd Mímir Kristjánsson som kjent i baret, trolig på bar, mens han ferierte i Spania. Han truet skriftlig en 61 år gammel mann med juling, og med at han hadde venner i Hells Angels. Rett etterpå ba Kristjánsson mannen om unnskyldning, og innrømmet at han hadde vært beruset da truslene ble sendt.

Den truede sendte inn varsel til Rødt, og politianmeldte saken. Onsdag ettermiddag henla politiet saken.

Full tillit

Allerede dagen etter at saken ble offentlig kjent i Aftenposten langfredag, gikk partileder Marie Sneve Martinussen ut offentlig og sa at Kristjánsson har hennes fulle tillit.

Mobasheri mener den raske håndteringen av varselet er kritikkverdig. Kristjánsson har også fått et annet varsel mot seg om utilbørlig oppførsel, fra et Rødt-medlem. Også det ble behandlet på rekordtid.

Mobasheri mener faktisk at det truer tilliten til partiet:

– Det mange reagerer på, er ikke bare enkeltsaken, men hvordan ulike saker ser ut til å bli behandlet etter ulike standarder. Når det oppstår forskjellsbehandling, svekker det tilliten til partiet og til rutinene våre, uttalte han til Klassekampen.

På spørsmål fra avisen om han mener saken burde fått andre og mer alvorlige konsekvenser for Kristjánsson, som har det prestisjetunge vervet som finanspolitisk talsperson på Stortinget, svarer Mobasheri:

– Mitt poeng er ikke å mene noe om konsekvenser i enkeltsaker. Poenget mitt er at partiet må ha rutiner som oppleves rettferdige, grundige og konsistente. Når folk ser de dobbeltstandardene, har vi et stort tillitsproblem og et demokratisk problem.

Kritikken haglet

I lengre tid har kritikken fra sentrale Rødt-politikere haglet mot Rød Ungdom. Særlig fikk ungdomsorganisasjonen hard medfart da de kalte de som sprang en bombe ved den amerikanske ambassaden på Huseby for «ukas helter».

– Det mange reagerer på, er at ungdom i Rød Ungdom ved flere anledninger er blitt møtt med svært hard offentlig kritikk fra voksne i eget parti, mens andre alvorlige saker ser ut til å bli håndtert på en helt annen måte. Det er denne kontrasten folk ser, og at det er en dobbeltstandard. Når enkelte saker møtes med hardt og raskt press, mens andre får et helt annet rom, er det ikke rart at mange stiller spørsmål ved om partiet faktisk praktiserer likebehandling, sier Mobasheri.

Han er på ingen måte alene i sin knallharde kritikk av partiledelsen.

La oss se på hva Rødts profilerte bystyrerepresentant Sofia Rana nylig skrev på Facebook – der hun hadde delt en kommentar fra Dagsavisens politiske redaktør Kristian Skard med tittelen «Han er jo en jovial hvit mann som har lagt seg flat».

«Jeg ser at flere reagerer på at jeg delte den kommentaren fra Dagsavisen. Men jeg står for at jeg delte den, for dette handler om noe større enn bare en person. Jeg delte teksten fordi jeg kjenner meg igjen i det strukturelle poenget. Som offentlig person med minoritetsbakgrunn har jeg blitt utsatt for trusler, sjikane og rasisme over lang tid. Det er en belastning mange av oss lever med og har lært oss å takle. Men vi har ikke samme rom til å feile. Vi vet at hvis vi «klikker», så blir vi ikke møtt med forståelse og varme. Den standarden er dessverre ikke lik for alle».

True med juling og Hells Angels

Så går Sofia Rana rett på Mímir Kristjánsson:

«Hvis vår mest profilerte politiker kan kalle en misfornøyd velger for fitte, true med juling og Hells Angels, og likevel bli møtt med raushet og full tillit fra ledelsen, så er det tydelig at det finnes et handlingsrom noen har, som andre ikke har. Jeg synes det er fint med tilgivelse og raushet. Det er bra han la seg flat. Men man kan jo ikke unngå å legge merke til hvor fort det mobiliseres til omsorg og tilgivelse i noen saker, mens det i andre sammenhenger er null slingringsmonn. Ta behandlingen av Rød Ungdom den siste tida. Der har det vært lite rom for nyanser, lite vilje til å forstå og enda mindre vilje til å tilgi hos enkelte. Hvis vi mener alvor med rettferdighet og likhet, så kan vi ikke operere med to sett av standarder».

Ranas innlegg har i skrivende stund 602 likes og 83 kommentarer.

En av dem er nettopp Siavash Mobasheri. En annen er superveteranen Jorunn Folkvord, som også er innvalgt i bystyret for Rødt. I tillegg til flere politikere fra andre partier.

Men ingen av toppene i Rødt. Talende nok.

Hva har Mobasheri og Rana til felles?

Tilhører venstresiden

De tilhører venstresiden i Rødt. De tilhørte det som etter hvert ble mindretallet i Rødt i synet på norsk våpenhjelp til Ukraina. De tilhørte den mer tradisjonelle fraksjonen i partiet under den bitre konflikten i Rødt Oslo høsten 2022, som førte til at Eivor Evenrud trakk seg som gruppeleder og deretter meldte seg ut av partiet (og som deretter meldte seg inn i Oslo Ap og ble heltidspolitiker for dem, noe hun fortsatt er).

De har begge innvandrerbakgrunn, Mobasheri fra Iran, Rana fra Pakistan. Og de regnes som nære allierte i arbeidet i bystyregruppa.

Ingen har gjort det til noen vane å beskylde meg for å mene at disse to alltid har gode poenger og argumenter i store og små saker.

Men jeg må innrømme at Sofia Ranas innlegg gjorde et inntrykk på meg.

Som hun ironisk skrev på Facebook allerede samme dag som trusselsaken sprakk:

True med B-gjengen?

«Skulle gjerne sett hvordan det hadde blitt tatt imot om det «rant over» for meg og jeg trua med B-gjengen».

Nettopp dette er også hovedpoenget i Kristian Skards kommentar i Dagsavisen. Skard trakk fram SVs fremste politiker i Oslo, stortingsrepresentant Marian Hussein.

«Kanskje Marian kunne ha truet med sin somaliske bakgrunn. Hun kunne ha skrevet: «Kom hit så får du bank. Du skal få møte mine somaliske venner».

Og tilføyde:

«Hadde sosiale medier vært fullt av omsorg, støtteerklæringer og tilgivelse hvis Marian Hussein hadde beklaget som Mímir? Nei, selvsagt ikke. Vi ville vært vitne til en politiker som trolig aldri ville kunnet komme tilbake. Hun er brun i huden, har somalisk bakgrunn og går med hijab. Mímir Kristjánsson er en hvit man som ofte går på fylla».

Jeg tror dessverre Rana og Skard har helt rett.

Skard har dessuten en viss bakgrunn for egne meninger, da han er gift med en tidligere politiker som har pakistanske foreldre.

Tyven, tyven skal du hete

1. juni 2023 kunne Romerikes Blad avsløre at Rødts partileder Bjørnar Moxnes hadde blitt tatt for tyveri i en butikk på Gardermoen flyplass. Han hadde puttet solbriller til 1200 kroner i lommen uten å betale for seg. En snau måned senere varslet Moxnes at han gikk av.

Men i mellomtiden ble vi vitne til et selsomt skue. Rødt gikk til tilnærmet kollektivt (blant dem Sofia Rana) i forsvar for Moxnes. Det var ikke måte på hvilke formildende omstendigheter som fantes. Og Rødt var slett ikke alene. Det manglet ikke på folk som ville være gråtekoner på Moxnes vegne noe sted, virket det som.

Det fikk meg den gang til å skrive denne kommentaren her i avisen:

Problemet med denne saken er ikke at den er uklar. Problemet er at den er klar

I nesten en måned løy Moxnes så det rant av ham, før han la kortene på bordet. Deretter ble Moxnes på nytt tatt for butikktyveri: Han stjal laks og ost på Meny på Sætre på Nordstrand.

Absolutt tilgivelse!

Fantes det tilgivelse for Moxnes? Så absolutt!

Han gikk riktig nok av som partileder, og han fikk ikke beholde førsteplassen på Rødts liste i Oslo før valget i fjor. Men han fikk andreplassen – og sitter i dag i nasjonalforsamlingen.

For ordens skyld: Jeg kritiserer ikke Rødt for at de tilga Moxnes og ga ham en ny sjanse, og jeg mener dessuten Moxnes er en dyktig politiker som vet å representere de av velgerne her i byen som har stemt på ham. Det samme gjelder for så vidt Kristjánsson.

Likevel ber jeg leseren om å lukke øynene og se for seg følgende:

Mannen på videoen i butikken på Gardermoen hadde vært av pakistansk opprinnelse. Det samme med mannen som stjal laks og ost.

Ville denne mannen fått tilgivelse og en ny sjanse?

Jeg kan ikke vite sikkert, men jeg tillater meg å tvile, og det ganske sterkt.

Jeg tror bare ikke at det er der vi er som samfunn, dessverre, heller ikke i politikkens lunefulle verden.

Ville skaden blitt for stor?

Hvorfor ble Bjørnar Moxnes tilgitt, og hvorfor vil Mímir Kristjánsson (hvis det ikke kommer opp nye forhold) bli tilgitt?

Er det fordi de er for viktige for Rødt til at man kan la dem gå? Ville skaden på partiet blitt for stor?

Too big to fail?

Vi er alle like, men noen er likere enn andre?

Eller er det bare nestekjærlighet og raushet?

Rødt er en reell politisk maktfaktor i Oslo. Fra 2015 til 2023 var det Rødts velgere som sørget for at Raymond Johansens rødgrønne byråd – og ikke et borgerlig – satt med makten på Rådhuset. Rødt, med Bjørnar Moxnes som toppkandidat, fikk 8,3 prosent i Oslo ved valget i 2021, som gjorde at partiet for første gang i historien kom seg over sperregrensen.

Ved stortingsvalget i fjor høst fikk Rødt en liten tilbakegang på 1,1 prosentpoeng, men med sine 7,2 prosentpoeng bidro velgerne i Oslo til at Rødt holdt seg over sperregrensen. Partiet har nå 3500 medlemmer her i byen, og to representanter på Stortinget.

Støres livreddere

Men viktigere: Uten Rødts ni mandater hadde ikke rødgrønn side hatt flertall i nasjonalforsamlingen, og da ville Jonas Gahr Støres regjering endt sine dager i fjor høst.

Har Siavash Mobasheri, eller Sofia Rana for den del, noe å stille opp med i maktkampen mot dagens makthavere i Rødts sentrale miljø?

Nei.

De tilhører mindretallet i partiet. Men trolig flertallet i Rødt Oslo.

Les bare hva Klassekampens (Rødt eier om lag 20 prosent av aksjene) ansvarlige redaktør Mari Skurdal skriver på lederplass i avisen torsdag:

«Mange av de eldre Rødt-medlemmene som støtter Rød Ungdom i disse dager, har da også kjempet samme kamp i moderpartiet. Det at de tapte, gjorde det mulig for Rødt å bli en maktfaktor å regne med i norsk politikk. Den posisjonen er det fortsatt mulig å undergrave, til fordel for fordums tiders ideer om hva partiet skal være. Det prosjektet fikk aldri luft under vingene i Norge».

Om du noen gang skulle ha vært tvil: Makta rår!

Hvis Harry Holes Oslo var virkelig, ville det ikke vært min by

På bakrommet ga de hverandre (s)parken

Der var du på hugget, Marit!

Slipp de smålige kuttene løs, det er vår!

Min tannpine kan bli byrådets hodepine