Herold

En julidag i 1955 sto Jeanne Dika Josef gråtende på Fred. Olsens kai ved Vippetangen. Datteren og hennes familie var satt i en båt til Belgia. De var nektet innreise til Norge på grunn av Fremmedlovens «sigøynerparagraf».

Jeanne Dika og ektemannen Czardas Josef var blant de 13 norske romer som hadde sittet i konsentrasjonsleirer i det tyskokkuperte Frankrike under andre verdenskrig. Datteren Josefine og hennes sønn ble myrdet i Auschwitz-Birkenau, hvor bare fem av de 66 norske romene overlevde. Etter krigen ble de overlevende nektet innreise til Norge. Fremmedloven hadde siden 1927 hatt en paragraf som nektet romer adgang til landet: «Sigøynere og andre omstreifere som ikke godtgjør å ha norsk statsborgerrett, skal nektes adgang til riket». Alle romer ble fratatt sine norske pass til tross for at de hadde vært i Norge i generasjoner.

Jeanne Dika og Czardas Josef var del av et følge på 62 personer som i januar 1934 ble nektet innreise til Norge. De ble transportert til Tyskland, hvor de ble satt til tvangsarbeid i nazistenes første «sigøynerleir». Czardas var født i Drammen, Jeanne Dika i Hammerfest og sønnen Frans i Salhus utenfor Bergen. De snakket norsk og reiste hovedsakelig i Norge. Arbeiderbladet trykket et intervju med Czardas Josef i tysk fangenskap: «De fleste av oss er født i Norge, og vi føler oss som nordmenn. Om vi så skal reise hundre ganger frem og tilbake, stanser vi ikke før vi setter foten på norsk grunn. Det er en skandale slik som vi blir behandlet».

I januar 1954, nøyaktig 20 år etter, forsøkte familien på nytt å vende hjem. De ble på nytt avvist og returnert til Hamburg. Samme sommer forsøkte familien igjen. Czardas Josef og Jeanne Dika tok fly til Malmø og tog videre, før de gikk over grensa til Norge. Legitimasjonen var Czardas’ gamle norske førerkort. Sønnen Frans og datteren Marie Jeanne kom etter med sine familier.

Sommeren 1955 inviterte familien til bryllup på Lillehammer. 6. juni ble flere gjester stoppet i passkontrollen på Fornebu lufthavn. De måtte overnatte i avgangshallen før politiet satte dem på flyet tilbake til Frankrike. «For å si det rett ut. Vi kan stanse dem vi ikke liker trynet på», sa politifullmektig Bjørn Tharaldsen ved Asker og Bærum politikammer til Dagbladet.

Resultatet var krise i Justisdepartementet der justisminister Jens Christian Hauge ville vite om uttalelsen stemte. Tharaldsen selv hevdet han hadde sagt i en uformell prat med Dagbladet at «vi har nok av tivolifolk og boms og snuskete personer her i landet». Han snakket om «en sigøynerinvasjon». Det var ingen tvil om at Sigøynerparagrafen aktivt ble brukt. Dagbladet mente Fremmedlovens bestemmelser mot romer var en «klar rasediskriminering», en «tankegang som burde gått i graven med Hitler-tidens Tyskland».

Flere ble anholdt på Lillehammer og ført til Oslo. Jeanne og Czardas datter, Marie Jeanne, og hennes mann Alphonse Petrobost og de fire barna, ble 13. juli satt på Fred. Olsens båt Brabant til den belgiske byen Antwerpen. Arbeiderbladet skrev om scenene på Oslo havn at de forbipasserende opplevde «med sorg og smerte scener som man kjente av omtale fra andre land, men som man håpet å aldri få oppleve i Norge».

Oslo byrett ville ikke gripe inn i utvisningen, men Eidsivating lagmannsrett opphevet kjennelsen fra Byretten bare dager etterpå og krevde at Marie Jeanne Josef og barna skulle hentes tilbake til Norge på statens regning. «Endelig vises rettferdighet», skrev Arbeiderbladet.

Justisdepartementet anket, men Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste anken. Jeanne Marie Josef fikk innvilget norsk statsborgerskap gjennom et forlik. Saken kom derfor aldri opp for Oslo byrett.

Sigøynerparagrafen ble formelt fjernet for 70 år siden da den nye Fremmedloven ble vedtatt 27. juli 1956. Loven trådte i kraft 1. april 1957.

Kilder:

Arbeiderbladet 27.1.1934, 14.7.1955, 16.7.1955

Trine Andreassen, «Bak dette piggtrådgjerdet bodde familien Josef», Dagsavisen 19.11.2017

Johanne Bergkvist, «Norske romer i nazistenes konsentrasjonsleire», Tobias, Oslo byarkiv, 2010

Jan Brustad, Lars Lien, Maria Rosvoll, Carl Emil Vogt (2017): Et uønsket folk: Utviklingen av en «sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom 1915-1956

Dagbladet 25.9.1954, 8.7.1955

Kjennelse i sak nr. 1159/1955, avd. XII nr. 51, Marie Jeanne Czardas mot staten ved Justisdepartementet, byrettsdommer Reidar Friis Bull, 17.7.1955

Peder Skogaas og Kåre Lilleholt, En for hverandre: Sigøynerne Milos Karoli og Frans Josef forteller, Gyldendal, 1978

Kjersti Strømmen, «Reagerer på at historien til norske romer ikke ble gransket», NRK 27.7.2023

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!