Herold

Mímir Kristjánssons krisehåndtering er som hentet fra ei lærebok.

Når Mímir Kristjánsson går av fra Stortinget, kan han vente seg fete tilbud fra PR-bransjen. Det vil overraske meg om han takker ja, og jeg kan i så fall love at det vil medføre en kommentar eller leder i denne avisa.

Men mens First House, Try og Kruse Larsen venter på Mímir Kristjánsson, kan de vise tirsdagens Politisk kvarter til kundene sine – og få godt betalt for å analysere seansen.

Hvis flere toppledere gjorde som Kristjánsson, ville færre måtte gå av i skam. På denne måten har Rødt-representanten mer til felles med Frp-representant Bård Hoksrud enn med tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla.

Utgangspunktet var ynkelig. Det kan være anstrengende å motta kritikk i sosiale medier, på meldinger og e-post. De fleste av oss reagerer heldigvis ikke slik Mímir Kristjánsson gjorde i påska. Han truet avsenderen med bank og med å sende Hells Angels på ham. Det er uakseptabel oppførsel fra en stortingsrepresentant.

Som vi skrev på lederplass tirsdag, politiet må behandle anmeldelsen mot Kristjánsson på samme måte som med enhver annen person. Nå er politisaken allerede henlagt.

Men det er Rødt og i neste instans velgerne som avgjør om han har tillit, og det er ikke grunn til å tro at vi får se mindre av den populære Rødt-politikeren framover. Han nyter nå godt av den samme rausheten han selv ofte har vist andre politikere som har gjort feil.

Mímir Kristjánsson er en folkelig intellektuell og har en åpenhet som innbyr til tilgivelse. Dette er likevel ikke den viktigste grunnen til at overtrampet ikke får større konsekvenser for ham.

Krisehåndteringen er i verdensklasse. Gjennom mange år som journalist har jeg ofte ergret meg over elendig håndtering. Jeg har sett en lang rekke politikere, toppledere og tillitsvalgte måtte gå fra jobbene sine. I de aller fleste tilfellene har de først gjort en stor tabbe – og så gjort den verre.

Vi er et samfunn med høy grad av tillit og med raushet nok til at det meste kan tilgis. Hvis synderen innser sin egen feil, forteller alt og sier unnskyld.

Det høres så lett ut. Men er tydeligvis fryktelig vanskelig.

Hvis beklagelsen ikke er eller oppfattes som troverdig, ektefølt eller tilstrekkelig, vil stormen fortsette. Husk bare Gerd-Liv Vallas herostratisk berømte beklagelse før hun måtte gå av som LO-leder. Hun hadde fått et godt råd fra Kjell Inge Røkke før pressekonferansen og hadde notert det ned på konvolutten hun hadde i hånda: «Legg deg flat.» Det klarte hun ikke.

«Dersom Ingunn Yssen føler seg urettferdig behandlet, så beklager jeg det sterkt,» sa Valla. Hun beklaget ikke hva hun hadde gjort, men hvordan den tidligere vennen og medarbeideren oppfattet det.

En variant av det samme var Sylvi Listhaugs beklagelse etter Facebook-posten der hun hevdet at «Ap mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

«Jeg vil unnskylde overfor dem som føler seg såret over kommunikasjonen i denne saken», sa hun. Det holdt ikke. Selv etter flere forsøk på beklagelser, måtte hun gå av som justisminister.

Hvis den skyldige bagatelliserer tabben og/eller underslår sannheten, vil hen kunne bli drevet fra skanse til skanse etter stadig nye avsløringer. Det er jo derfor det er så dumt å, for eksempel, benekte kontakten du hadde med Jeffrey Epstein. Eller late som om den var mindre omfattende enn seinere dokumentslipp kan avsløre.

Hadde kronprinsesse Mette-Marit allerede i 2019 innrømmet at hun kjente Epstein godt, ville ikke e-postene mellom dem vært så sjokkerende. Og hvis ikke Børge Brende i november benektet at han hadde hatt noe med Epstein å gjøre, ville han kanskje fortsatt vært sjef for World Economic Forum i Davos.

Jeg har tusen liknende eksempler, de samme feilene blir gjentatt igjen og igjen.

Derfor er det så befriende å se Mímir Kristjánsson gjøre det rette. Han har gjort en feil, en stygg feil og en feil av den typen som ikke må gjentas. Men han innrømmer alt, legger seg padde flat og kommer med en uforbeholden og troverdig unnskyldning.

Mange i en liknende situasjon ville kviet seg for å stille i Politisk kvarter første arbeidsdag etterpå, for deretter å gå i intervju med alle som spurte. Rødt-representanten demonstrerte med tyngde hvorfor det er lurt.

Han var sår, han framsto oppriktig og han var gjenkjennelig. Kristjánssons kanossagang var en ydmyk blottstillelse. Han beklaget ikke hvordan andre oppfattet ham, men sa unnskyld for at han hadde oppført seg dårlig.

– Jeg er veldig lei meg for at jeg har skremt ham på den måten, rett og slett. Og for så vidt for at jeg har svikta alle andre som tror på meg òg, sa han.

Og tok ikke fornyet tillit for gitt:

– Jeg har ikke full tillit til meg selv akkurat nå.

Det mest sympatiske var at han uttrykte motstand mot å bortforklare, da han fikk sjansen til det. Programleder Håvard Grønli spurte om Mímir Kristjánsson var blitt trakassert.

– Jeg kvier meg litt for å snakke om dette. For alt jeg sier nå, kommer til høres ut som en bortforklaring. (…) Uansett hva han har skrevet til meg, så skal ikke jeg sende de meldingene til ham. Det er galt og slemt gjort mot ham, og det må jeg ta konsekvensene av.

Her var ingen bagatellisering, ingen benektelse. Bare et ydmykt ønske om å forbedre seg selv. Og så fikk Kristjánsson forklare hvorfor han klikket likevel. Torsdag morgen skriver han på Facebook at han vil skru av telefonen noen dager. Det kan han gjøre, for alle spørsmål er besvart.

Dette er ikke første gang krisehåndtering er gjort riktig. Men det skjer så sjelden at jeg tror tirsdagens Politisk kvarter var den beste beklagelsen i norsk politikk siden 2011.

Etter et tips om hva som kunne komme til å skje, hadde TV 2 fulgt etter Fremskrittspartiets Bård Hoksrud til Riga, der han var på guttetur med noen fra ungdomspartiet. Med skjult kamera ble stortingsrepresentanten filmet på vei ut fra et bordell, en prostituert bekreftet etterpå til TV 2 at han hadde betalt for sex.

Bård Hoksrud er den første nordmannen som ble bøtelagt for sexkjøp i utlandet.

Han la seg flat. Da TV 2-saken ble en politisak, trakk Hoksrud seg umiddelbart fra alle verv i partiet og stortingsgruppa – i tråd med Frps retningslinjer. Den vanligvis så smørblide telemarkingen stilte med alvorlig ansikt opp og beklaget, umiddelbart i TV 2 og i et stort intervju med NRK neste dag. Hoksrud sa at han angret bittert og skulle gitt alt for å ha dette ugjort.

Knapt noen husker hendelsen i dag. Den joviale og folkelige stortingsrepresentanten er fullt rehabilitert og en av Fremskrittspartiets mest populære.

For Mímir Kristjánsson kan dette gi håp. Andre ledere i krise må bare se og lære.