Herold

Søndag er årets viktigste valg i Europa. Det er fordi lille Ungarn kan bryte den illiberale aksen fra Moskva, via Budapest, til Trumps Washington.

Viktor Orban er en spiller. Han har spilt så godt, og så høyt, at hans to beste politiske venner, og strategiske partnere, er Vladimir Putin og Donald Trump. Mens hans verste fiender er hans naturligste venner og nærmeste allierte, nemlig EU.

Men søndag kan det være slutt. Etter at Orban har hatt makta siden 2010, leder nå utfordreren Peter Magyar stort på meningsmålingene. Noen viser at støtten til Orban bare er på 35 prosent, mens støtten til Magyar er på 48. Likevel er det ingen som tar en seier til opposisjonen på forskudd.

Det er fordi Orban i sine 16 år som Ungarns statsminister har manipulert det meste. Men hvorfor kan ikke opposisjonen ta en valgseier for gitt, med overveldende positive meningsmålinger? Det er fordi Orban har manipulert blant annet valgsystemet.

Det ungarske valgsystemet er en blanding av forholdstallsvalg i flermannskretser, som vi har i Norge, og flertallsvalg i enmannskretser, som man har i Storbritannia og USA, der vinneren tar alt. I valgene i enmannskretser har Orbans parti, Fidez, omorganisert valgdistriktene for å sikre seier i de aller fleste, i prinsippet det samme som Trumps republikanere er i ferd med å gjøre i Texas, foran mellomvalget til Kongressen i november. Det betyr at Orban kan komme til å vinne supermajoritet — altså 2/3 flertall — i parlamentet med støtte fra bare 45 prosent av velgerne. For flertall trenger han mindre enn dette.

Og da er vi tilbake til utgangspunktet for denne artikkelen. Nemlig det at det går en illiberal, antidemokratisk, populistisk, autoritær akse fra Putins Moskva, via Orbans Budapest, til Trumps Washington. Og at det er av stor viktighet for demokratisk innstilte mennesker at den aksen brytes i søndagens valg.

Det er åpenbart at de er tiltrukket av hverandre, Putin, Orban og Trump. De appellerer alle til fremmedfrykt, anti-woke, og vårherre i sin propaganda. De angriper maktfordelingsprinsippet, prøver å vingeklippe opposisjonen i parlamentet og legge domstolene og pressen under seg. De er sammen om et reaksjonært program med aggressive angrep på homofile og det moderne, og de låner og inspireres av hverandres metoder.

Putin er den som har kommet klart lengst i denne nedbyggingen av demokratiet og verdiene det er bygget på. Mye av det konstitusjonelle grunnlaget for hans diktatur ble snekret av science fiction-forfatteren Vladislav Surkov på 2000-tallet. Surkov kalte systemet for «det suverene demokrati», det var et system som opprettholdt valg, men der valgene var manipulerte, og aldri kunne utfordre makta eller lederen. Det suverene demokratiet bygget opp andre partier i den såkalte «lojale opposisjonen». Og resten er historie i Putins Russland.

Orban fant på begrepet det «illiberale demokrati». Det er en selvmotsigelse, men går ut på noe av det samme, nemlig nedbygging av demokrati, og dyrking av oligarki, der Orbans familie og politisk lojale i Fidez får fordelaktige kontrakter knyttet til statlige prosjekter. Orban har siden 2010 kjøpt stemmer med en blanding av billig innvandringsretorikk og generøse gaver til sine venner og til kjernevelgere i mindre byer og i distriktene.

Trump praktiserer mer et «løgnaktig demokrati», der svart blir til hvitt, der blank løgn oppheves til en høyere sannhet enn fakta. Men ordet demokrati trenger aldri noe adjektiv for å beskrive det. Både det suverene, det illiberale, og det løgnaktige demokrati er demokratiske kvakksalvere, akkurat som de øst-europeiske såkalte «folkedemokratiene» var det under kommunismen.

Driveren i den anti-demokratiske aksen fra Moskva, via Budapest, til Washington, er langt på vei økonomisk. Både Putin, Orban og Trump ømmer for oligarkiet. Ved å først skape eller dyrke de superrike, og så binde dem til seg politisk, så søker de å sementere et system som er sterkere enn et virkelig demokrati. Og oligarkiets nærmeste venn er alltid kleptokratiet. I Russland ved at en Putin-lojal venn kjøper opp kritisk presse eller får anbud på å bygge en vei, som blir en halvmeter smalere enn avtalen.

I Ungarn ved at Orbans venner får statlig eiendom for en billig penge, mens de på den annen side kjøper opp kritisk presse, etter mønster fra Moskva. Og i Washington begynner også oligarkiet og kleptokratiet et nært samliv, med det som ser ut som innsidehandel i forbindelse med krigen i Iran, der en mekler bare timer før angrepet startet forsøkte å kjøpe aksjer i krigsindustrien for krigsminister Pete Hegseth, ifølge Financial Times. Ved familien Trumps investeringer i krypto-valuta. Og ved at en Trump-venn vil bruke Paramount til å kjøpe CNN, «Fake News» kanalen framfor noen.

Derfor — blant annet — er søndagens valg i Ungarn viktig.