Herold

Krigen skulle svekke regimet. I stedet tyder mye på at den har gitt Irans mest beryktede institusjon mer makt enn noen gang.

Saken oppsummert

• Revolusjonsgarden har tatt over som den reelle makten i Iran etter drapet på store deler av landets toppledelse.
• Irans president og utenriksminister har blitt marginalisert, mens veteraner fra Revolusjonsgarden dominerer maktposisjonene.
• Våpenhvilen mellom USA og Iran er skjør, med pågående angrep og uenigheter om rammeverket, spesielt rundt Libanon.
• Krigen har styrket hardlinerne i Iran og gjort diplomatiet avhengig av militærets godkjennelse.

Når Iran og USA setter seg ved forhandlingsbordet i Islamabad på lørdag, er det med et annerledes Iran enn det som fantes før krigen.

For den iranske staten styres nå i praksis av Revolusjonsgarden.

Her er det du trenger å vite om hvem som styrer Iran, og hva som står på spill når forhandlingene starter:

Hvem styrer Iran?

Da USA og Israel angrep Iran 28. februar, ble store deler av landets toppledelse drept, inkludert øverste leder Ali Khamenei.

USA og Israels attentat på iranske ledere har paradoksalt nok styrket hardlinerne i landet.

En av de mektigste personene i Iran i dag er generalmajor Ahmad Vahidi.

Vahidi har også blitt beskrevet som en «dyktig byråkrat» og «en ideell krigstidssjef» av Ali Alfoneh ved Arab Gulf States Institute.

Mohammad Bagher Ghalibafer parlamentspresident og har vokst frem som den mest synlige aktøren i det nye maktlandskapet.

Mohammad Bagher Zolghadrer en tidligere nestkommanderende i Revolusjonsgarden.

Han ble innsatt som sekretær i Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet 25. mars, meldte Al Jazeera. Han erstattet Ali Larijani, som ble drept i angrepene.

Felles for alle tre er at de er veteraner fra Revolusjonsgarden, fra den innerste sirkelen.

Masoud Pezeshkian under valgkampen i 2024.

Masoud Pezeshkian, Irans president, er i stor grad tilsidesatt. Da han i mars beklaget til golflandene for iranske angrep på nabolandene, var høytstående Garden-medlemmer rasende, og Pezeshkian modererte seg senere.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi skal lede forhandlingene fra Irans side i Islamabad.

Abbas Araghchier Irans utenriksminister og er den mest erfarne gjenlevende diplomaten. Det er han som skal lede den iranske delegasjonen i forhandlingene. Men hans reelle makt er begrenset, da diplomatiet opererer i en ramme satt av militæret.

Hvorfor garden har fått mer makt

Revolusjonsgarden har de siste årene fått mer makt, men krigen har akselerert utviklingen dramatisk.

Under Ali Khamenei hadde den øverste lederen personlig kontroll over Revolusjonsgarden.

En demonstrant brenner bildet av Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Han ble drept i israelske og amerikanske angrep.

Ifølge Foreign Affairs var Ali Khamenei den siste bremsen på gardens makt. Den bremsen er nå borte.

Revolusjonsgarden er også langt mer enn bare en militær organisasjon.

De kontrollerer Irans missilstyrker og båndene til allierte militsgrupper som Hizbollah, men har også enorm økonomisk innflytelse med virksomhet innen bygg, energi, telekom og finans.

Minst 2000 skip har ikke kommet seg videre etter at Iran i praksis stengte ned Hormuzstredet etter at USA og Israel angrep Iran i slutten av februar.

Nå har krigen også gitt Garden et nytt verktøy: Hormuzstredet.

Etter at Iran stengte stredet, har de gradvis åpnet en kontrollert korridor mellom øyene Larak og Qeshm. Skip som vil passere må registrere seg, oppgi last og eierskap, og enkelte skip skal ha betalt opptil 2 millioner dollar per transitt.

En skjør våpenhvile

Bare 88 minutter før fristen til Donald Trump gikk ut, ble Iran og USA enige om en to ukers våpenhvile meglet frem av Pakistan.

Forhandlingene starter lørdag 10. april i Islamabad. Visepresident JD Vance leder den amerikanske delegasjonen.

Islamabad gjør seg klare for forhandlingene som begynner på lørdag.

Iran skal ha foretrukket å forhandle med Vance, som de oppfatter som mer åpen for å avslutte konflikten, ifølge Al Jazeera.

Men våpenhvilen har allerede begynt å sprekke.

Bare timer etter at den trådte i kraft 8. april, gjennomførte Israel sitt største koordinerte angrep i Libanon siden krigens start.

NRK sin korrespondent i Midtausten viser øydeleggingane i hjartet av Beirut sentrum etter israelske angrep onsdag.

50 kampfly angrep over 100 mål i Beirut, Sør-Libanon og Bekaadalen. Minst 254 mennesker ble drept og 1.165 såret, ifølge libanesisk sivilforsvar.

Israel bomber nå hovedstaden uten å gi varsel til befolkningen.

Netanyahu sa at våpenhvilen ikke inkluderer Libanon. Trump sa det samme, til tross for at Pakistans statsminister insisterte på det motsatte.

Telt som tilhører internt fordrevne i Beirut. Rundt en million libanesere er nå på flukt.

Iran har nå anklaget USA for å bryte tre punkter i rammeverket.

I Gulfen rapporterte flere stater om flere iranske angrep selv etter våpenhvilen. Og Hizbollah avfyrte natt til 9. april en rakettsalve mot en israelsk bosetting.

Det som skiller partene

Når delegasjonene møtes i Islamabad lørdag, står også USA og Iran langt unna hverandre.

Iran krever aksept for sin rett til å anrike uran. Trump sa på en pressekonferanse 8. april at det vil ikke bli noen anriking av uran.

USA og Iran skal møtes til samtaler på lørdag, til tross for at partene står langt unna hverandre.

Iran insisterer på at våpenhvilen dekker Libanon. USA og Israel sier den ikke gjør det. Spørsmålet er om to uker er nok til å bygge bro over et gap som over 40 dager med krig bare har gjort dypere.