Herold

De benekter begge at Libanon var en del av våpenhvilen. Likevel skal Trump ha bedt Netanyahu om å stanse angrepene.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu varsler torsdag kveld at han har gitt ordre om å starte direkte forhandlinger med Libanon.

Det melder Reuters.

Forhandlingene skal skje så snart som mulig, ifølge statsministeren.

Ifølge NBC News og Axios er det Trump som har tvunget Netanyahu til forhandlingsbordet. Årsaken er angivelig at man fryktet for hele våpenhvilen med Iran.

«En hjelpsom partner»

- I lys av Libanons gjentatte forespørsler om å innlede direkte forhandlinger med Israel, ga jeg i går regjeringen beskjed om å starte direkte forhandlinger med Libanon så snart som mulig, sier Netanyahu i uttalelsen.

Ifølge Axios skal samtalene starte neste uke og det første møtet vil finne sted i Washington D.C.

Forhandlingene vil ifølge Netanyahu fokusere på avvæpning av Hizbollah og å etablere fred mellom Israel og Libanon. En israelsk kilde sier samtidig til Axios at dette ikke innebærer en våpenhvile med Libanon nå.

En høytstående amerikansk kilde hevder til NBC at Trump ringte Netanyahu onsdag. I samtalen skal Trump ha bedt Netanyahu om å tone ned angrepene for å bidra til at fredsamtalene med Iran lykkes.

Selv om både Netanyahu og Trumps administrasjon har hevdet at Libanon ikke var en del av våpenhvilen, sa Israel ja for å være «en hjelpsom partner», hevder kilden.

I et intervju med NBC torsdag bekrefter Trump selv denne samtalen med Netanyahu, og at Israel skal nedskalere angrepene i Libanon.

Fransk hjelp

Ifølge Axios var det helt konkret Trumps spesialutsending til Midtøsten, Steve Witkoff, som i denne telefonsamtalen ba Netanyahu om å «roe ned» angrepene og starte forhandlinger.

Ifølge avisa var målet å de-eskalere krigen i Libanon, unngå en lang israelsk okkupasjon av sørlige Libanon, samt å øke det internasjonale presset på å avvæpne Hizbollah.

Gjennom sin allierte, Frankrike, skal den libanesiske regjeringen i flere uker ha foreslått å holde direkte samtaler med Israel. Frankrikes regjering skal også ha kommet med et forslag til en fredsavtale som også innebærer at den libanesiske regjeringen anerkjenner Israel.

I en uttalelse torsdag kveld sier en av Hizbollah-parlamentarikeren Ali Fayyad at Hizbollah ikke vil holde direkte samtaler med Israel, ifølge Reuters.

Han sier videre at Libanons regjering bør kreve våpenhvile som en forutsetning for videre steg.

Snudde

Onsdag gjennomførte Israel en massiv angrepsbølge mot Libanon. Ifølge den israelske avisa Haartez har dagen nå fått kallenavnet «Svart onsdag» i Libanon og angrepet beskrives som det verste siden Israels invasjon av Libanon i 1982.

Dødstallet etter angrepsbølgen har torsdag steget til 303 døde. Det opplyser det libanesiske helsedepartementet torsdag kveld.

Telefonsamtalen skal ha skjedd etter at Netanyahu lovte å fortsette angrepene mot Libanon, hevder kilden til avisa.

Onsdag kveld truet Iran med å bryte våpenhvilen dersom angrepene mot Libanon ikke stanser.

- Hvis angrepene mot det elskede Libanon ikke stanser umiddelbart, vil vi oppfylle vår plikt og levere et svar, sa Revolusjonsgarden i en uttalelse som ble sendt på statlig TV.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi skrev på X at denne saken nå lå hos USA.

- Verden følger med på om USA vil vil handle på sine forpliktelser, sa han på X.

Likevel har Netanyahu så seint som i formiddag at Israel ikke kommer til å stanse angrepene mot Hizbollah i Libanon.

- Vi fortsetter å angripe Hizbollah med kraft, presisjon og målbevissthet, skriver statsministeren på X.

- Vårt budskap er klart: alle som handler mot israelske sivile – vi kommer til å angripe dem. Vi fortsetter å angripe Hizbollah hvor enn det trengs, til vi fullt ut har gjenopprettet sikkerheten til det nordlige Israels innbyggere.

Fordømmes

- Jeg fordømmer de massive israelske angrepene i Libanon som har forårsaket enorme lidelser og ødeleggelser.

Det sier utenriksminister Espen Barth Eide torsdag om gårsdagens massive israelske angrep mot Libanon.

- Svært mange av angrepene skjedde uten forvarsel over hele landet, mens barn og vanlige folk levde sine liv. På et døgn ble nærmere 200 personer drept og 1000 skadet. Sivile, helsearbeidere og sykehus er hardt rammet, fortsetter Eide.

Han understreker at alle land, også Israel, har plikt til å beskytte sivile og sivil infrastruktur.

- Gårsdagens angrep vitner om at Israel ikke handler i tråd med sine humanitærrettslige forpliktelser. Dette må ta slutt.