Herold

Iran vil beholde kontrollen over Hormuzstredet frem til regionen er «stabil», sier ambassadør Alireza Jahangiri.

Saken oppsummert

• Iran har vunnet krigen mot USA og Israel, sier ambassadør Alireza Jahangiri til NRK
• Det mener han etter at de krigene partene ble enige om en våpenhvile onsdag
• Men for å opprettholde våpenhvilen, har Iran en rekke store krav til forhandlingene
• Iran krever blant annet oppheving av sanksjoner, rett til å anrike uran og fortsatt kontroll over Hormuzstredet for å inngå en varig fred med Israel og USA
• Ambassadøren forsvarer også Irans angrep på naboland, og avfeier kritikk om Irans menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse internt

– Tilgi meg, jeg sov lite i natt, sier Alireza Jahangiri og sukker lett.

Irans ambassadør til Norge satt våken gjennom natten og fulgte med på utviklingen med USA, forteller han.

Det gikk flere intense timer før det ble klart at USA, Israel og Iran var blitt enige om en to uker lang våpenhvile.

Når NRK møter han i Oslo slår Jahangiri fast at det er Iran som har gått seirende ut av krigen.

– For oss er dette en seier. USA og Israel trodde de kunne beseire Iran på tre eller fire dager, men det tok dem 40 dager å komme hit.

– Vi håper de har lært leksen sin fra krigen om at Iran er sterkt, sier han.

Fortsatt kontroll over Hormuzstredet, fjerning av sanksjoner, og mulighet til å anrike uran, er noen av kravene fra regimet i Teheran for en fredsavtale.

– Hvordan kan dere se på dette som en seier?

– De ville gjøre slutt på sivilisasjonen vår. De sa de ville ødelegge kritisk infrastruktur i Iran. De ville endre vårt politiske system. De prøvde å kontrollere oljen. Men de klarte det ikke, sier Jahangiri.

Iran har samtidig tatt store tap i krigen. Landets leder, Ali Khamenei, og mange i Irans militære ledelse er drept.

Flere byer, oljeraffinerier og militære anlegg er hardt rammet av israelske og amerikanske luftangrep.

Likevel mener Alireza Jahangiri at Iran går seieren ut av krigen.

– Uavhengighet koster og vi har betalt denne prisen i 47 år, sier han.

Beholder kontroll over Hormuz

For befolkningen i regionen har 40 dager med krig fått enorme konsekvenser.

Over 3600 personer er drept i Iran siden krigen startet, Ifølge den iranske menneskerettighetsgruppen HRANA.

Flyktninghjelpen advarer om at en million mennesker er drevet på flukt i landet.

Og selv om våpenhvilen nå skal ha trådd i kraft, fortsetter Israel sine angrep mot Libanon. Angrepene mot hovedstaden Beirut skal være de største på flere år.

Hvis våpenhvilen skal vare, må angrepene mot Libanon stoppe, slår ambassadøren fast.

Derfor tviholder det iranske regimet fremdeles på kontrollen over Hormuzstredet, ifølge Jahangiri*.*

– Frem til vi finner en måte å stabilisere regionen på, der krigene mot Iran og Libanon stopper, vil vi fortsette med ideen om å kreve penger (for passasje gjennom stredet red.anm.).

– Økonomien vår er også skadet etter år med sanksjoner. Jeg mener det er Irans rett å bli kompensert for det, fortsetter ambassadøren.

Iran har angrepet flere av sine naboland i krigen mot Israel og USA.

Legger frem harde krav

Iran har lagt frem en liste på ti krav som de mener må ligge til grunn for en varig fred mellom landene.

Der krever regimet i Teheran fortsatt kontroll over Hormuzstredet, at alle sanksjoner fjernes, og at landet fortsatt skal kunne anrike uran.

Dette er Irans krav

1. Amerikansk garanti om ikke-aggresjon mot Iran
2. Iran får fortsatt kontroll over Hormuzstredet
3. Stopp av alle regionale kriger, inkludert mot Hizbollah i Libanon
4. Tilbaketrekning av amerikanske styrker fra alle baser i Midtøsten
5. Økonomiske reparasjoner for skadene av krigen
6. Iran får fortsette å anrike uran
7. Fjerne alle primærsanksjoner mot Iran
8. Fjerne alle sekundærsanksjoner mot Iran
9. Fjerne alle resolusjoner mot Iran fra det Internasjonale atombyrået (IAEA)
10. Fjerne alle resolusjoner mot Iran fra FNs sikkerhetsråd

Kilde: Irans statlige nyhetsbyrå IRNA

– Hvilken rett har Iran til å stenge ned Hormuzstredet?

– Hvis det ikke finnes fred for oss, hvis det ikke er mulig for oss å selge oljen vår, hvordan kan vi godta at andre bruker stredet?

– Amerikanske myndigheter krever at Iran stopper atomprogrammet sitt. Er dere villige til å gjøre det, for å forhindre en ny krig?

– Vi anriker uran for fredelige formål, hevder Jahangiri og fortsetter:

– Vi er et selvstendig land. Vi aksepterer ikke at andre tvinger deres politikk på oss.

– Du kan ikke si til et land at det ikke skal forsvare seg når det blir angrepet, sier Jahangiri til NRK.

Iran skal i dag ha omkring 440 kilo anriket uran tilgjengelig. Det kan brukes til å bygge opp til ti atomvåpen, ifølge Det internasjonale atombyrået (IAEA).

Men iranske myndigheter har ikke gitt inspektører fra IAEA tilgang til landets atomanlegg siden sommeren 2025, ifølge nyhetsbyrået AP.

Det er dermed ukjent hvor mye anriket uran regimet har i dag, og hvor dette befinner seg.

Kartet viser bekreftede angrep i Iran og Libanon frem til mandag 6. april. Kilde: Institute for the Study of War.

Forsvarer angrep på naboland

Kort tid etter at USA og Israel angrep Iran, sendte regimet i Teheran hundrevis av missiler og droner mot naboland i Midtøsten.

Mange var rettet mot amerikanske baser og styrker i regionen. Men flere av missilene ble sendt mot tilsynelatende sivile mål – hoteller, olje- og gassanlegg og havner.

– Deres krig var med USA og Israel. Hvorfor bombet dere land som Emiratene, Kuwait og Saudi-Arabia?

– De var del av aggresjonen mot oss. Derfor måtte vi angripe tilbake, sier Jahangiri.

Jahangiri forsvarer Irans angrep mot flere naboland. – De var del av aggresjonen mot oss. Derfor måtte vi angripe tilbake, sier han.

– Dere blir anklaget av USA og Israel for å være en destabiliserende aktør i Midtøsten. Ved å angripe naboland, har dere ikke bevist at dere ikke er til å stole på?

– Det er Israel som er den største destabiliserende aktøren her, hevder ambassadøren.

– De angrep Syria. De angrep Irak. De angrep Libanon. Vi har forsvart oss selv.

– Kritikerne deres vil si at Iran nå oppfører seg akkurat som dere anklager Israel å gjøre?

– Du kan ikke si til et land at det ikke skal forsvare seg når det blir angrepet, sier Jahangiri.

Han sier at en av årsakene for krigen er USAs tilstedeværelse i Midtøsten.

– De burde la land i regionen ta egne beslutninger, mener han.

Alireza Jahangiri svarer avvisende på spørsmål om regimet vil rekke ut en hånd til iranere som ønsker endring.

– Kom ingen hjelp

Ikke alle vil være enige med ambassadørens syn på at Iran kun forsvarer seg mot utenlands aggresjon.

Organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch har anklaget iranske myndigheter for å bli stadig mer undertrykkende.

Hundrevis er arrestert av iranske myndigheter siden krigen startet. Flere titalls personer, inkludert minst ett barn, er også blitt henrettet, ifølge Amnesty.

– Mange har blitt henrettet de siste ukene. Hvordan forsvarer du det?

– Vi hadde noen henrettelser av forrædere i løpet av krigen. De jobbet med fienden, hevder Jahangiri.

Iran ligger nede på 154 plass av 167 land på demokrati-indeksen til avisen The Economist.

Millioner av iranere har gjort det klart at de ønsker politisk endring i landet de siste månedene.

I vinter tok tusenvis av demonstranter til gatene for å vise sin misnøye med landets myndigheter. Over 20.000 demonstranter skal ha blitt drept av regimet, ifølge HRANA.

Det var én av grunnene som Donald Trump brukte til å rettferdiggjøre det amerikanske angrepet mot Iran 28. februar.

– Ta kontroll, sa Trump til iranere etter krigsutbruddet.

Men det skjedde ikke noe opprør mot myndighetene mens amerikanske og israelske fly bombet landet.

Til tross for store tap, sitter regimet i Teheran fremdeles med makten.

På spørsmål om iranske myndigheter nå vil rekke ut en hånd til dem med håp om politiske endringer i landet, svarer ambassadøren avvisende.

– Noen ba om hjelp fra utlandet. Den hjelpen kom som angrep mot broer, mot sykehus, mot skoler. Da skjønte de at det ikke kom til å skje, sier Jahangiri*.*

– Det ville ikke komme noe hjelp til folket i Iran.

I første versjon av denne saken var ambassadør Alireza Jahangiri omtalt med feil etternavn. Dette ble rettet 09.04.2026 klokken 19:48.

Interessert i mer utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: