Herold

Kommuneadvokaten mener det politiker Hallstein Bast gjorde var ulovlig. Selv er han uenig. Jeg er usikker.

La oss først gå tilbake til kontrollutvalgsmøtet som var i begynnelsen av mars. Der kom Bast med noen oppsiktsvekkende opplysninger. Han fortalte møtet at han hadde tatt opp et lukket kommunestyremøte på telefonen sin – og tilbød kommunerevisjonen opptaket i forbindelse med en mulig gransking av forsøket på å selge kommunale barnehager. Den delen av kommunestyremøtet som ble holdt bak lukkende dører – da politikerne ga kommunedirektøren fullmakt til å selge fem barnehager – ble ikke sendt direkte og det ble heller ikke lagret et opptak av møtet, slik det er når et møte blir lukket. Hallstein Bast hadde altså et opptak likevel. Det var en opplysning som var så pass oppsiktsvekkende at det ble gjort en juridisk vurdering av lovligheten ved å gjøre et privat opptak av et lukka møte. Kommuneadvokaten var senere klar i sin konklusjon:

«Dersom det er gjort et opptak av et lukket møte, innebærer dette at opptaket er tatt i strid med kommunelovens regler. Loven åpner ikke under noen omstendigheter for opptak av lukkede møter. Et slikt opptak mangler ikke bare tillatelse, men også hjemmel i lov», hevdet kommuneadvokaten.

Jeg er ikke jurist, men jeg må innrømme at jeg ikke er like sikker som kommuneadvokaten. For, i utgangspunktet er det lov å ta opp alle møter du selv deltar i. For at noe skal være ulovlig, må det være en klar hjemmel som sier at det er ulovlig. At noe ikke er lovregulert, betyr ikke at det er ulovlig å gjøre det. Kommuneadvokaten har rett i at dette spørsmålet reguleres av kommuneloven § 11–6. Den åpner bare for å gi tillatelse til opptak fra åpne møter. Spørsmålet i denne saken er likevel om en enkeltrepresentant kan ta skjult opptak til privat bruk. Her mener jeg at konklusjonen ikke er like klar.

Hvis Bast for eksempel mener at møtet ikke skulle lukkes, og det som tas opp egentlig ikke er særlig sensitivt, men samtidig har stor offentlig interesse, kan det tilsi at opptak kan være lovlig. Ytringsfriheten er særlig sterk for politikere og hvis det blir gjort et opptak fra et lukka møte, mener jeg man også må se på lovligheten ut fra ytringsfriheten. Det kan for eksempel være viktig for en kommunestyrerepresentant å dokumentere det som skjer og få belyst det senere, også offentlig. Bast har trolig rett i at det stort sett er lov å ta opptak av samtaler som en selv tar del i. Jeg tror heller ikke det har vært meningen å regulere denne typer opptak i kommuneloven. Det er ikke nevnt i forarbeidene til bestemmelsen, og forholdet til ytringsfriheten er ikke drøftet.

Kommuneadvokatens kategoriske nei etterlater ikke rom for unntak. Det betyr i praksis at også en kommunestyrerepresentant som – for eksempel på grunn av funksjonsnedsettelse – er avhengig av lydopptak som støtte for egne notater, vil være avskåret fra dette. Vurderingen fra kommuneadvokaten blir et prinsipp uten åpning for å håndtere åpenbare gråsoner. Kommunelovens bestemmelser om lyd- og bildeopptak er tydelig rettet mot offentligheten, men loven drøfter ikke om folkevalgte selv kan bruke lydopptak som et internt arbeidsverktøy – for eksempel som støtte til egne notater.

Finnes det andre saker som dette? Jeg finner ingen, men den så kalte Moxnes-dommen fra Oslo tingrett kan ligne. Der var Bjørnar Moxnes tiltalt for å ha lekket taushetsbelagte opplysninger fra en rapport om svikt i eldreomsorgen til media. I vurderingen av om det forelå taushetsplikt, og brudd på denne, skrev tingretten blant annet:

«Ved tvil om innholdet i straffesanksjonerte taushetspliktregler vil det etter rettens skjønn være riktig å falle ned på et resultat som ikke strider med ytringsfriheten og vår rettstradisjon, hvor reell mulighet for å vurdere og kritisere forvaltningen ikke stoppes av taushetspliktregler.» Og det er kanskje nettopp en sak som dette, som kan kobles til det Bast har gjort.

Jeg har ingen kunnskap eller grunn til å si at kommuneadvokaten tar feil, men dette er en sak som fortjener en prinsipiell avgjørelse, mener jeg. Den griper nemlig inn i flere områder, blant annet ytringsfrihet for politikere.

Sånn sett gjør det ingenting om noen andre enn kommuneadvokaten kan vurdere den på nytt, for eksempel Sivilombudet.