En ny vitenskapelig artikkel om radioaktiv lekkasje fra sovjetiske «Komsomolets» i Norskehavet skaper overskrifter verden rundt

Forskning på lekkasje fra atomubåt vekker internasjonal interesse

Artikkelen har blitt publisert av tidsskrifter verden over, også i det svært anerkjente Nature. Den vitenskapelige artikkelen beskriver faren for lekkasje fra ubåten «Komsomolets» som sank ved Bjørnøya i 1989 etter at det brøt ut brann om bord.

– Det er selvsagt flott å få formidlet resultat og kunnskap fra forskning vi har jobbet med i så mange år, sier HI-forsker Hilde Elise Heldal i en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider.

Heldal er ekspert på radioaktiv forurensning i det marine miljø.

Hilde Elise Heldal

HI-forsker

Hun står, sammen med forsker Justin Gwynn i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og forskerkollegaer i NMBU, bak en fersk forskningsartikkel i det anerkjente tidsskriftet PNAS som får internasjonal oppmerksomhet.

Mellom annet trekkes artikkelen fram som et «forskningshøydepunkt» i aprilutgaven av det svært kjente tidsskriftet Nature.

På 1.700 meter

Artikkelen handler om den eneste kjente kilden til radioaktiv forurensning i norske havområder: Vraket av den sovjetiske atomubåten «Komsomolets».

Ubåten sank i 1989 etter at det brøt ut brann om bord. Vraket ligger på 1.700 m dyp sørvest for Bjørnøya.

Russiske forskere har ved flere anledninger dokumentert lekkasje fra vraket. Havforskningsinstituttet og DSA kunne bekrefte de russiske funnene etter et tokt med «G.O. Sars» tilbake i 2019.

Ting tar tid – også detaljerte analyser av prøvene fra ubåtvraket for syv år siden.

Artikkelen som er publisert nå i vår går i detalj om den påviste lekkasjen – som heldigvis ikke er stor nok til på noen måte å true norsk sjømatsikkerhet, på grunn av lekkasjens begrensede omfang og fordi vraket ligger langt nede i dypet.

Eksperimentell ubåt

Sovjet ga svært sjelden navn til båtene sine, som for det meste bare hadde et nummer i rekken. «Komsomolets» var et sjeldent unntak, fordi ubåten var den eneste i sin klasse og på mange måter eksperimentell. Etter noen år i tjeneste fikk «K-278» navnet «Komsomolets» som betyr «ungdomsmedlem av kommunistpartiet».

Da den sank i 1989 etter en brann, hadde flesteparten av mannskapet forlatt båten og hoppet i havet. Fem fra mannskapet, inkludert kommandanten, ble med ubåten i dypet for å stenge ned den farlige atomreaktoren. De lyktes, men bare én overlevde oppstigningen til overflaten i en nødkapsel. 42 mann mistet livet.

Viktig kunnskap

– Jeg er stolt av at Hilde Elise og kollegaene hennes får fram viktig kunnskap om dette temaet. At artikkelen kommer i et så anerkjent tidsskrift som PNAS og videre blir løftet fram av Nature er også en sterk anerkjennelse av vårt faglige nivå, sier havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø.

– I den urolige verdenen vi lever i dag, bringer dessuten artikkelen kunnskap som dessverre må vi si, er svært aktuell i dag. Det er også viktig for omdømmet til norsk sjømat at vi kan dokumentere at den er trygg å spise.