Fattigdom er også et politisk ansvar
Plus
I løpet av svært få dager vedtok Stortinget å kutte drivstoffprisene. Noe som mange syns var bra og mange synes var galt.
Det som undrer meg, er hvor raskt man klarer å endre politisk kurs i populistiske saker. Hvor fort en endring og et vedtak kan bli gjort.
Tenk om vi like raskt kunne bekjempet fattigdom i Norge. Sagt at: nå er det slutt, nå skal vi fordele godene bedre.
Jeg klarer ikke fatte at dette kan få vente..
Lavinntektstallene i Norge øker, særlig for barnefamilier. Selv om tallene svinger noe, er det bekymringsfullt med stadig økende forskjeller i samfunnet vårt.
Samfunnsøkonomisk er det heller ingen tvil om at det vil lønne seg å hjelpe familiene til en bedre hverdag.
Det er en enorm belastning for de familiene som står i dette hver dag. De har et emosjonelt merarbeid som er vanskelig å forestille seg.
Når du fra dag til dag ikke vet hva du kan servere dine barn til middag eller om man i løpet av året kan ta en tur i Trønderhallen sier det seg selv at dette er en vanskelig livssituasjon.
Det å ha økonomiske utfordringer preger hele familiens trivsel og hverdag. Det begrenser jo også hele familienes sosiale deltakelse, noe som vi vet kan skape uhelse.
Når barn og ungdommer ikke får deltatt i fritidsaktiviteter på grunn av familiens økonomi er dette et klart brudd på barnekonvensjonen.
Redd Barna skriver at det gjennomsnitt er det 2–3 elever i hvert klasserom som vokser opp i en familie med dårlig råd. 10% av alle barn i Norge lever i en fattig familie.
Det er forsket veldig mye på og kartlagt mye om lavinntektsfamilienes situasjon i Norge så hvorfor gjøres det ikke mer? Og RASKERE, vi ser jo det er mulig i forhold til bensin og diesel.