Herold

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) la like før påske fram regjeringas forslag til ny motorferdselslov, et regelverk som skal erstatte dagens utdaterte lov fra 1977. Den gangen var det registrert 8.700 snøskutere i Norge, i dag er det nesten 100.000 registrerte skutere og nesten like mange ATV-er her i landet. Eriksen hevder loven vil fjerne unødvendig byråkrati, forenkle hverdagen og gi kommunene frihet til å gjøre helhetlige vurderinger av egne behov. I praksis tegnes det imidlertid et helt annet bilde ute i distriktene, hvor frykten er stor for at den nye loven tvert imot vil kvele lokalt handlingsrom.

For å forstå en av utfordringene trenger man ikke å gå lenger enn til Reinsjø fjellstyre i Levanger. Statsforvalteren har nylig satt foten ned og avslått fjellstyrets søknad om dispensasjon for å bruke snøscooter til å frakte bagasje og utstyr for gjester som leier Branokhytta og Glunkhytta. Disse utleiehyttene ligger henholdsvis åtte og ti kilometer fra brøytet veg inne i naturreservatet Øvre Forra. At man kan få til kjøring av bagasje til utleiehytter i regi av fjellstyret, for å lette tilgangen for folk som leier hyttene, burde være en selvfølge for et velfungerende friluftsliv.

Disse to sakene hører sammen. De demonstrerer det vedvarende skillet mellom statlig detaljstyring og behovet for praktiske, lokale løsninger i utmarka. Når den nye motorferdselsloven skal til behandling i Stortinget, er frykten blant ordførere at situasjonen vil bli langt mer tungvint for kommunene. Det mest inngripende forslaget er kravet om at alle snøskuterløyper nå skal reguleres gjennom kommunens arealplaner i plan- og bygningsloven.

Noe ordførere, stortingspolitikere, også fra regjeringspartiet og andre ute i distriktene har advart Oslo-makta kraftig mot.

Å tvinge alle løyper inn i planverket vil skape økt byråkrati, kreve stor administrativ kapasitet og flytte makten i realiteten vekk fra kommunene. I tillegg er plan- og bygningsloven i utgangspunktet ment for varige strukturer, noe som reiser en reell bekymring for at private grunneiere påføres varige heftelser som i verste fall kan minne om ekspropriering.

Som om ikke dette er nok, vil statsforvalteren, den samme instansen som i dag effektivt stanser bagasjetransport til fjellstyrets hytter, få en vesentlig styrket makt. Gjennom plan- og bygningsloven vil de få direkte innsigelsesrett mot løypene, fremfor dagens ordning hvor de kun har en klagerett.

Selv om lovforslaget har enkelte lyspunkter, som at adgangen til å kjøre til egen hytte utvides fra fire til åtte år, fremstår hovedtrekkene som en skuffelse for distriktene. En ny motorferdselslov er overmoden, men den kan ikke vedtas i en form som binder kommunene på hender og føtter i et tungrodd plansystem.

Før sommeren må opposisjonen på Stortinget kjenne sin besøkelsestid, samle kreftene og sikre at den nye loven faktisk fører til desentralisering og forenkling. Ikke til at fornuftig kjøring i utmarka kveles av skrivebordsbyråkrati.