Herold

Landbruket i Trøndelag er en av regionens viktigste næringer for verdiskaping, beredskap og bosetting – og årets jordbruksoppgjør må gjenspeile nettopp det. Trøndelag er en av Norges fremste motorer på komplette landbrukskjeder, og kommuner som Steinkjer er et godt eksempel på hva som står på spill, med flere hundre millioner kroner i samlet økonomisk effekt og nær én av fem arbeidsplasser knyttet til landbruket. Melkeproduksjonen alene ligger på om lag 30 millioner liter årlig, og sammen med en eggproduksjon på flere titalls millioner egg, viser dette hvordan matproduksjon skaper aktivitet langt utover gårdsbrukene. Når vi vet hvor mye som faktisk står på spill, har vi ikke råd til at årets jordbruksoppgjør blir et minimumsoppgjør. Jeg anbefaler alle å lese Steinkjer Utvikling sin rapport om landbruket i Steinkjer.

Trøndelag har alle forutsetninger for å produsere mer mat basert på egne ressurser, men da er inntekten til bonden helt avgjørende. I kommuner som Steinkjer ser vi en sterk kombinasjon av melk, svin, korn og skog, i Steinkjer alene er det en årlig hogst på 150 000–200 000 kubikkmeter tømmer. Samarbeidet med bachelorutdanninga i skogfag ved Nord Universitet, samt skogbruk ved Mære Landbruksskole og Grong VGS viser samarbeid i praksis. Dette er robuste verdikjeder som gir et solid grunnlag. Komplette verdikjeder er også løftet fram i representantforslaget til Senterpartiets Siv Sætran på Stortinget, hvor det foreslås konkrete tiltak som økt bruk av norske fôrressurser, styrket selvforsyning, økt produksjon på norske arealer, og mer norsk mat i det offentlige måltid.

Det er helt essensielt at regjering og jordbruksoppgjøret må følge opp dette i praksis.

Det betyr først og fremst bedre økonomi for bonden. Skal vi øke produksjonen av f.eks. melk, egg, korn svin i Trøndelag, må det være mulig å investere i nye driftsbygninger og moderne løsninger. Investeringsordningene må styrkes, og inntektsmulighetene må opp på et nivå som gjør det realistisk å satse. Uten dette stopper utviklingen opp. Dette handler ikke bare om næringspolitikk, det handler om nasjonal beredskap og evnen til å produsere mat i eget land.

Like viktig er rekruttering. Skal vi nå målene om økt norsk matproduksjon, må flere unge velge landbruket. I dag er terskelen for høy, både økonomisk og praktisk. Vi ser flere yngre tar over gårdsbruk, og det er bra, men årets jordbruksoppgjør må derfor også være et rekrutteringsoppgjør. Det må være tydelige grep som gjør det attraktivt å ta over gård og bygge framtid i næringen. Uten nye bønder hjelper det lite hvor gode intensjonene er. Merk, her er også likestilling, samordningsregler, og velferdsordninger viktig å se på Sandtrøen.

Vi kommer heller ikke utenfor at kompetansemiljøene spiller en avgjørende rolle. Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein er en motor for utvikling i hele Trøndelag, med satsing på utdanning, etter- og videreutdanning og tett kobling mellom forskning og praksis. Gjennom utviklingsarbeid innen lokalmat, skogbruk , jordhelse, nullutslippsgården på Mære, landbruk, FoU-miljøer og mye mer legges det til rette for både økt produksjon og mer bærekraftig drift. Erfaringene herfra viser at det er fullt mulig å produsere mer mat på norske ressurser, dersom rammevilkårene er gode nok. I Trøndelag er satsingen på naturbruksskolene helt bevisst og målrettet, men vi er også helt avhengige av gode jordbruksoppgjør for å sikre rekruttering til skolene.

Årets jordbruksoppgjør er derfor ekstra viktig. Enten fortsetter vi som i dag, med for lav selvforsyning og for svak rekruttering – eller så tar vi grep og legger grunnlaget for økt norsk matproduksjon. Trøndelag har potensialet, Steinkjer viser det i praksis. Da må politikken levere, og hvor er landbruksministeren i det hele? Han er forbausende taus før årets jordbruksoppgjør. Kom til Trøndelag og Steinkjer og se hva vi gjør her!