Herold

Fortrinnsretten er ikke problemet – den er en del av løsningen.

I mange år har både vi ansatte og arbeidsgiverne sagt at heltid skal være hovedregelen. Det har vært seminarer, handlingsplaner og mange fine ord om heltidskultur. Likevel står vi fortsatt i en situasjon hvor 25 prosent av stillingene for helsefagarbeidere lyses ut som deltid. Det sier egentlig alt om hvor langt vi har igjen.

Derfor er det ganske overraskende at arbeidsgivere nå ønsker å fjerne fortrinnsretten til ledige vakter. Fortrinnsretten er jo nettopp et av de verktøyene som gjør at folk kan bygge opp stillingen sin. Mange av våre medlemmer vil jobbe mer, men får ikke hele stillinger fra start. Da er fortrinnsretten et viktig grep for å komme i nærheten av heltid.

Når man snakker så varmt om heltidskultur, er det rart å samtidig ville fjerne et av virkemidlene som faktisk fungerer i praksis.

Hvis vi virkelig skal få til heltid – og det må vi – så må det være et felles prosjekt. Ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgivere må dra i samme retning. Det betyr at arbeidsgiverne må slutte å se på fortrinnsretten som en «kloss i systemet», og heller som et hjelpemiddel til å bygge større og mer forutsigbare stillinger.

For sannheten er enkel: Å få heltid til å fungere handler om struktur, prioriteringer og vilje. Ikke om å fjerne rettigheter som allerede hjelper folk å få en mer forutsigbar arbeidshverdag.

Når hver fjerde helsefagarbeiderstilling fortsatt lyses ut som deltid, er det ganske åpenbart at vi trenger mer – ikke mindre – trykk på heltid.

Så la oss holde fast på det viktigste her: Målet må være heltidskultur. Og for å komme dit, trenger vi tiltak som støtter opp, ikke tiltak som drar oss bakover. Fortrinnsretten er ikke noe som står i veien for heltid. Den er en vei mot heltid.