Herold

Biologisk mangfold er et begrep som ofte hylles i klima- og miljødebatten. Begrepet brukes også ofte i offentlig saksbehandling – noen ganger som argument i diverse utbyggingssaker og arealbrukssaker. Det synes å være stor enighet om at det er viktig å ta vare på alle deler av naturens mangfoldighet. Det er kanskje her sitatet «alt henger sammen med alt» har sin største berettigelse.

Det finnes imidlertid ett stort unntak i dagens klimadebatt. Kua er gjort til en klimaversting. Dette fordi hun både raper og fiser, og den gassen hun da slipper ut inneholder metan. Dette gjør hun fordi hun er drøvtygger, og i magesystemet til kua finnes mikrober som frigjør metan i fordøyelsesprosessen. Dette har kua til felles med alle andre drøvtyggere – slik som eksempelvis sau, geit, elg, reinsdyr, moskus, kameler og giraff. Denne prosessen er imidlertid ikke en ny «oppfinnelse»; dette har drøvtyggerne gjort i tusenvis av år. De har sannsynligvis eksistert på kloden lenger enn menneskearten – til stor nytte og glede både for oss mennesker og andre arter i næringskjeden. Det geniale med drøvtyggere er at de spiser det som vi mennesker ikke kan spise, og omgjør denne maten til føde både for mennesker - og for andre kjøttetende arter. Som eksempel på sistnevnte kan nevnes ulv og jerv.

Den metangassen som drøvtyggere slipper ut har i de samme tusenvis av år inngått i et naturlig kretsløp. Hvor lang denne syklusen er kan det sikkert være noe forskningsmessig uenighet om, men undertegnede har sett tall som viser at denne metangassen brytes ned i atmosfæren i løpet av ca. 12 år. Det viktige poenget er altså at den metangassen drøvtyggerne har sluppet ut gjennom alle år, ikke har hopet seg opp i vår atmosfære.

Det er derfor nærmest en gåte for meg at svært mange av de som påberoper seg å kjempe for klimaet og mot oppvarming av kloden stempler kua som en versting i miljøkampen. Drøvtyggerne har sin helt naturlige plass i økosystemet, og representerer egentlig en genialitet i næringskjeden. Så kan man også lure på hvorfor det bare er kua (altså storfe) som stemples som versting. Vi har for eksempel nesten like mange reinsdyr i Norge som vi har storfe – hvis vi regner voksne dyr – og vi har mer enn dobbelt så mange vinterfora sauer. Antall storfe har i tillegg hatt en ganske markant nedgang. Jeg har til gode å se noen som peker på rein, elg, sau, kamel eller giraff som problem i forhold til klima.

Flytte fokus

Det sies at barn er eksperter på å «flytte fokus». Når det er noe de ikke ønsker å prate om, finner de lett et annet tema å ha fokus på. Dette gjelder nok også voksne i like stor grad. Klima- og miljødebatten er dessverre et eksempel på det. Denne debatten er for viktig til at vi kan unngå å debattere de STORE utfordringene, ved å rette fokus mot en uskyldig tredjepart. Dette rammer ikke bare kua – også bonden får et urettferdig stempel gjennom denne debatten. Det finnes krefter i samfunnet som har evner og ressurser til å flytte fokuset fra det egentlige problemet – utslipp av CO2 fra forbrenning av karbon – til en gruppe som har langt færre talspersoner. I dette bildet dras nemlig også bonden helt urettferdig med som sterk bidragsyter til klodens forfall.

Vi nordmenn er et feriereisende folk – sydenturer og cruise står høyt i kurs. De utslipp som disse reisene representerer blir ikke engang målt!! De kommer ikke fram i noe klimaregnskap i Norge. Internasjonal flytrafikk regnes ikke med når vi beregner det enkelte lands klimagassutslipp. Vi forholder oss bare til innenlands utslipp – og der har vi altså klart å gjøre kua til en versting. Snakk om å «rette baker for smed» - slik Johan Hermann Wessel skrev om. Jeg ønsker ikke å ta fra folk gleden ved å kunne unne seg en sydentur av og til. Men vær så snill å la den delen av det biologiske mangfoldet som kua og de andre drøvtyggerne representerer få være i fred!