Herold

Skal du gå en tur langs Mjøsa i påsken, eller dra på fjellet eller i skogen? Selv om du tar turen alene, så kan det forebygge ensomhet.

Alf Prøysen snakket om håpet fra suset over furukrona, Hans Børli om storheten av å være så uendelig liten under stjernehimmelen, og Helge Ingstad om det komplette fravær av ensomhet da han «ferdes alene der skog og tundra sprer seg krevende og vill».

I det hele kan det virke som det er noe eksistensielt ved å oppleve natur, en slags følelse av å være hjemme. Men beskytter det mot ensomhet?

2500 har sagt sin mening

Tidligere forskning har funnet at aktiviteter i naturen kan beskytte mot ensomhet, men det har blitt antatt å være fordi man møter folk og at sosiale treff er bra. Nå viser en nylig publisert studie gjort av Sindre C. Hoff og Helga Løvoll at økt tilknytning til naturen er en svært viktig forklaring på hvorfor aktiviteter i natur beskytter mot ensomhet.

Studien er basert på en spørreundersøkelse hvor 2500 mennesker rundt Mjøsa har fortalt om sin bruk av naturen rundt Norges største innsjø, og turer de tar her.

Arbeidet inngår i prosjektet Oppdrag Mjøsa ved NTNU i Gjøvik. Ett av målene i dette prosjektet er å legge til rette for verdiskaping, også av immaterielle verdier. Eksempel på det kan være Mjøsa og naturens betydning for helse og tilhørighet.

Mangler tilhørighet

I undersøkelsen klassifiseres de spurte seg slik:

• 6 prosent av utvalget var veldig ensomme,

• 53 prosent sa at de opplever litt ensomhet,

• 41 prosent sa de ikke var ensomme i det hele tatt.

Ensomhet er et tegn på mangel på tilhørighet. Studiet ville undersøke om å oppholde seg i – og å gjøre aktiviteter i naturområder, kan bidra til å fylle dette tomrommet. Og like viktig: Om møter med natur hvor aktiviteten, for eksempel turen, gjøres alene også kan fylle dette tomrommet.

Studien gir sterk støtte til dette. Aktiviteter i naturområder, som aktiviteter langs eller på Mjøsa, beskytter mot ensomhet ved å gi sterke tilknytning til naturen. Og denne effekten er sterkere hvis aktiviteten gjøres alene.

Men det er ikke slik at bare det å oppholde seg i naturen gir en umiddelbar effekt. Det krever at du er oppmerksom på små og store detaljer. For eksempel lydene, lyset, utsikten til horisonten eller detaljer i bladene på trærne. Dette kan være enklere når man er alene.

Til sammenligning viser studien at trening i naturområder, for eksempel jogging, ikke nødvendigvis gir denne effekten. Dette kan forklares med at fokus da ofte er på prestasjon mer enn på omgivelsene.

Hva er det så med tilknytning til naturen som kan forebygge ensomhet?

• Den direkte forklaringen er at det svarer til behovet for å høre til i et fellesskap, nemlig naturen. Mange opplever også i naturen kan du være akkurat som du er.

• Den indirekte forklaringen er at det gjør tankene mer konstruktive i forhold til ensomhet. Destruktive tanker er noe som i stor grad gjør at folk sliter med ensomhet, for eksempel antakelser om at folk misliker en eller ikke forstår en. Flere studier finner at det å føle seg knyttet til naturen motvirker nettopp slike destruktive tankemåter. Og som gjør at ens relasjoner til andre mennesker blir bedre.

Vårt råd?Det er enkelt og greit og kan gjøres allerede i påsken: Oppmuntre deg selv og andre til å oppsøke naturområder, for eksempel Mjøsa, gjerne alene, hvor man er oppmerksom på alt man ser og opplever.

Vi tror dette enkle rådet er relevant for alle, inkludert de som jobber med forebygging av psykisk uhelse.

I tillegg bør kommunene planlegge slik at innbyggerne har tilgang til natur, og at de tar på alvor de potensielle folkehelsekonsekvensene ved nedbygging av naturområder.