Slutt å kaste brukbare byggevarer!
Plus
Nordre Aker MDG og Bjerke MDG arrangerte onsdag 25. mars et åpent møte om ombruk i byggebransjen.
Rundt 15 deltakere samlet seg først til omvisning på Sirkulær Ressurssentral og Ombygg på Økern, deretter til debatt hos Resirqel i Økernveien.
Budskapet fra talerne var tydelig: Det er billigere å kaste enn å gjenbruke – og det må politikerne endre på.
Ombygg: 1 900 tonn CO₂ spart – men trenger bedre fasiliteter
Resirqel, ved Martin Eid, holdt omvisningen på Sirkulær Ressurssentral og Ombygg på Økern. De leverer rådgivningstjenester, programvare, en digital markedsplass for ombrukte byggevarer samt operasjonelle tjenester som opplæring, driftsstøtte, logistikk og standardiserte rutiner som gjør det mulig å etablere og drive en komplett ombrukssentral. Han viste frem en permanent ombrukssentral i lønnsom drift: 21 millioner kroner i omsetning siden oppstarten og 1 900 tonn spart CO₂. Lageret er likevel ikke godt nok tilrettelagt – skjevt gulv og mangel på reoler begrenser kapasiteten. Ombygg vil være i drift til 2028 og initiativtakerne håper på en permanent ordning.
Samfunnsoppdraget: ambisjon uten virkemidler?
Camilla Skjelsbæk Gramstad, som siden februar leder regjeringens innsatsgruppe for sirkulærøkonomi, innledet med å fortelle om mandatet: Norge skal innen 2035 ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av ressurser. Stortinget vedtok oppdraget som del av langtidsplanen for forskning og utdanning, og Forskningsrådet er vertskap. Gramstad understreket at innsatsgruppen ikke er en politisk aktør og ikke har egne virkemidler.
– Dugnad er ikke godt nok lenger. Nå må vi få til økonomien i sirkulærøkonomi, sa Gramstad.
Hun pekte på at aktører i ombruksbransjen går konkurs, og at en ekspertgruppe i 2025 la frem 79 forslag til virkemidler som nå er til behandling i departementene. Forskningsrådet har lyst ut 80 millioner kroner. Gramstad oppfordret de politiske partiene til å bidra aktivt.
Kabelstiger: 99 % CO₂-besparelse – men bransjen er ikke rigget for det
Startup-selskapet Staaltro har funnet en forretningsmodell i det ingen trodde var lønnsomt: ombruk av kabelbroer fra rivingsprosjekter. Gründerne Fredrikke Rusten og Mathias Oldani fortalte om en bransje de har kartlagt gjennom 140 dybdeintervjuer.
Hvert år selges ca 1,2-1,5 millioner meter kabelstiger t i Norge. Ca. 400 000 kabelstiger frigjøres gjennom riving og rehabilitering. SINTEF anslår opptil 99 % CO₂-besparelse ved ombruk sammenlignet med å kjøpe nytt, fortalte Rusten.
Staaltro lokaliserer materialene, river i samarbeid med rivingsentreprenøren, lager dokumentasjon, organiserer transport og registrerer varene i Elektroforeningens database – og selger videre til grossist Ahlsell til en litt dyrere pris enn nye produkter. Målet er å komme ned på lik pris som nye, etter hvert som verdikjeden blir mer effektiv. Kabelstiger er valgt bevisst: de har ikke endret design på 40 år og er enkle å standardisere.
– Det kan ikke være billigere å kaste enn å ombruke. Alle ledd i verdikjeden – byggherre, riveentreprenør, grossist – må ha et tydelig insentiv, sa Oldani.
Tankesmia: forbud mot å kaste nye byggevarer
Marie Harbo Dahle representerte Tankesmia for sirkulære bygg som er en del av Kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen, et nettverk med 2 200 abonnenter fra hele byggenæringen i hele landet. Hun fremhevet at ombruk er viktig både for beredskap, lokale arbeidsplasser, bevaring av ressurser, og for å nå natur- og klimamål.
Hun trakk frem et paradoks: siden 2023 stilles det krav til ombrukskartlegging i bygg men ingen krav til at de kartlagte materialene faktisk brukes om igjen. Et annet paradoks er at dokumentavgiften i dag er utformet sånn at det er billigere å rive og bygge nytt, enn å bevare bygningen. For å nå klima- og naturmål må byggene vi allerede har få stå. ksandelen.
– Vi burde ikke hatt rivingsentreprenører, men demonteringsentreprenører, sa Dahle.
Hun pekte på Danmark som foregangsland: Der settes klimaeffekten for ombruk til null i CO₂-regnskapet, og det er innført maksgrenser for utslipp per bygg. Man får ikke ferdigattest uten at klimaeffekten er dokumentert. . Et rehabilitert vil alltid ha lavere utslipp ved bygging enn et nybygg, og det er nå utslippene må kuttes - ikke i et livsløpsperspektiv for et bygg.
Tankesmia har også sett på ideen om en «matvarekastelov for byggevarer». Hva om det ble forbudt å kaste nye og fullt brukbare byggevarer. I tillegg: null merverdiavgift på reparasjoner, lagring og demontering for ombruk, og altså vurdere om CO₂-verdi kan bli satt til null for ombrukte materialer.
– Det viktigste nå er at alle dypper tåa i vannet og prøver å få til f. eks 10 % ombruk. Det holder ikke med noen få forbildeprosjekter som når 80-90 % , sa Dahle.
Retura: Ombruk er vanskelig – og krever tydelig regelverk
Harald Johnsen, administrerende direktør i Retura Norge – en av landets tre store gjenvinningskjeder med 1,1 millioner tonn næringsavfall per år – var ærlig om utfordringene.
– Vi har drevet ombrukstelt siden 2023. De savner varer. Vi tjener ikke penger. Vi forsøkte det samme på 80- og 90-tallet, sa Johnsen.
Han pekte på et strukturelt problem: I Teknisk Forskrift kan byggematerialer enten gjenvinnes eller ombrukes. Ombruk er ikke en prioritert kategori for seg. Retura mener det må stilles krav til egne ombrukscontainere på byggeplasser, og at offentlige innkjøp brukes aktivt for å øke etterspørselen etter ombrukte byggevarer.
– Det bør kanskje bli dyrere å kaste. Regelverket må stille krav til utsortering av ombruksvarer, akkurat som det nå gjøres for tekstiler og plast, sa Johnsen.
MDG Nordre Aker og Bjerke MDG: Tre krav til politikerne
Etter en kveld med innledere fra næringsliv, forskning og forvaltning er konklusjonen fra Nordre Aker MDG og Bjerke MDG klar: ambisjonene er der, men politikken henger etter. Vi støtter Tankesmias forslag og ber norske politikere handle på tre punkter:
1. Forbud mot kassering av nye og fullt brukbare byggevarer. Det er ingen grunn til at en dør, et vindu eller en kabelsti skal ende på deponi fordi ingen har rigget systemet for å ta vare på overskuddsvarer.
2. Null moms på reparasjoner og ombrukte byggevarer. Det er i dag dyrere å reparere enn å kjøpe nytt. Det er en avgiftsstruktur som motvirker klimamålene. EU diskuterer det – Norge bør gå foran.
3. Ombrukte byggevarer skal telles som null i CO₂-regnskapet. Danmark har innført dette. Uten en slik regel forblir ombruk en god intensjon heller enn et rasjonelt valg for arkitekter og byggherrer.
Oslo kommune gjør mye bra gjennom Oslobygg og Klimaetaten. Men det kommunale handlingsrommet er begrenset uten nasjonal politikk i ryggen. Vi oppfordrer alle stortingspartier til å ta disse tre grepene.
— Styret i Nordre Aker MDG og Bjerke MDG