Herold

Tromsøværingenes deltakelse har i flere tiår vært viktig for forskningen på folkehelse. Nå kan den også få betydning for beredskapen vår.

«Det er alvor nå», slo totalberedskapskommisjonen fast. Budskapet i fjorårets totalberedskapsmelding – Forberedt på kriser og krig – har skapt en ny bunnklang i samfunnsdebatten. Geopolitisk spenning øker. Nye rapporter peker på sårbarheter i norsk forsyningssikkerhet. Samtidig er Nord-Norge en strategisk, men sårbar region. Det handler om hvor godt vi som samfunn og enkeltmennesker kan tåle og komme oss gjennom kriser.

Aldri mer 9. april

Den 9. april står i vår kollektive hukommelse som dagen Norge ble invadert i 1940. Den dagen lærte vi prisen av utilstrekkelig beredskap. «Aldri mer 9. april» ble et løfte om at Norge aldri igjen skulle bli tatt på senga – at vi skulle være forberedt, både militært og sivilt.

I dag, 86 år senere, er Nord-Norge igjen i fokus som en strategisk og sårbar region. Behovet for styrket beredskap er tydelig. Derfor er det ikke tilfeldig at den åttende runden av Tromsøundersøkelsen nå også inkluderer spørsmål om egenberedskap og befolkningens motstandskraft. Det er nødvendig.

Fra helse til beredskap

Den åttende runden av Tromsøundersøkelsen startet datainnsamlingen i fjor og avsluttes i år. I mange år har folk i Tromsø deltatt i slike befolkningsundersøkelser. Resultatet er unik kunnskap om helse, sykdom og forebygging.

Denne kunnskapen har vært viktig for bedre folkehelse, bedre prioriteringer i helsetjenesten og planlegging av framtidige behov.

Nå går undersøkelsen også et skritt videre. I tillegg til helse og sykdom stiller vi spørsmål om egenberedskap og forhold som påvirker befolkningens robusthet – det vi kaller resiliens.

Folkehelse er beredskap

En befolkning med god helse, sterke sosiale nettverk og evne til å tilpasse seg endringer står bedre rustet når kriser oppstår.

Beredskap handler derfor ikke bare om lagre av mat eller drivstoff. Det handler også om mennesker. Om nettverk av familie, venner og naboer. Om psykisk robusthet. Og om evnen til å tilpasse seg når hverdagen plutselig endrer seg.

Nye analyser av norsk forsyningssikkerhet viser at Norge er avhengig av import av både mat og drivstoff. Forstyrrelser i globale forsyningskjeder kan raskt få konsekvenser for befolkningen. I en krise kan det bety endringer i kosthold, tilgang på varer og press på viktige tjenester.

Kunnskap som grunnlag for handling

Dataene fra Tromsøundersøkelsen vil bli brukt i forskningsprosjektet Resilient North. Målet er å få mer kunnskap om sammenhengen mellom folkehelse, matproduksjon og beredskap i Nord-Norge.

For planlegging av beredskap lokalt og regionalt er slik kunnskap avgjørende. Den kan gi mer treffsikre tiltak. Det kan handle om opplæring i egenberedskap, styrking av forsyningssystemer eller bedre hjelp til antatte sårbare grupper.

Svarene fra Tromsøundersøkelsen kan derfor påvirke hvordan kommuner, helsemyndigheter og beredskapsaktører prioriterer tiltak som gjør samfunnet tryggere.

Jo flere som deltar, desto bedre kunnskap

Vi har lenge vært stolte av at Norge har god folkehelse. Det gir oss et fortrinn i krisetider. Men det forutsetter kunnskap – ikke bare antakelser.

Befolkningsundersøkelser har i mange år gitt innsikt i hvordan helse, livssituasjon og sosiale nettverk varierer i befolkningen. Nå utvides denne kunnskapen til også å omfatte beredskap og motstandskraft.

Slik kunnskap om mangfoldet i befolkningen er avgjørende når vi skal ruste oss for en mer usikker framtid.

Jo flere som deltar i den åttende runden av Tromsøundersøkelsen, desto mer presis og lokal blir kunnskapen. Høy svarprosent gjør dataene representative og øker sjansen for at tiltakene treffer dem som trenger det mest.

Ditt bidrag teller

Å møte opp til undersøkelsen er et enkelt, men konkret bidrag til beredskapen i nord. I denne runden bidrar deltakelsen også til å styrke både forskning og samfunnssikkerhet.

Når du deltar, blir erfaringene dine en del av kunnskapen som kan hjelpe samfunnet til å planlegge bedre for kriser – og i verste fall krig.

Motstandskraft handler om å bygge videre på styrkene vi allerede har. Mestring, tillit, gode kostvaner, sterke nettverk, god helse og praktisk kompetanse.

For å styrke det som fungerer og forbedre det som er sårbart, trenger vi kunnskap om hvordan disse ressursene fordeler seg i befolkningen. Den kunnskapen kommer fra oss – vi som bor her.

Oppfordringen er enkel

Møt opp til den åttende runden av Tromsøundersøkelsen. Ikke bare som deltaker i en befolkningsundersøkelse, men som bidragsyter til vår felles beredskap.

«Aldri mer 9. april» var et løfte om årvåkenhet. I dag kan vi bidra til å innfri det løftet – én deltaker av gangen.