Herold

Det er snart tre år siden Emil og Ingvild døde etter en kollisjon på fylkesvei 26, like sør for Engerneset i Nordre Trysil. De hadde maks uflaks, mener Emils far, Jan-Tore Marienborg.

Veiene som forfaller siste

(Nationen):Grefsen kapell, april 2023.

Det lyder ingen kirkeklokker fra kapellet denne vårdagen. I stedet kan forbipasserende høre ekkoet av den italienske femtitallshiten Nel blu dipinto di blu.

Bedre kjent som «Volare».

På innsiden ligger en mann og en kvinne, pent kledd. Kirkerommet er dunkelt opplyst av stearinlys langs veggene.

Noen dager tidligere har mannen og kvinnen svinset rundt på kjøkkenet til nettopp denne melodien. Snøen lavet ned på utsiden av hytteveggene. En pizza glødet i ovnen.

Mannen og kvinnen er knapt 20 år gamle. På gulvet i kirkerommet er det anlagt roser i form av et hjerte.

Dette er deres syning.

Statistikken

Nationen har satt søkelyset på fylkesveinettet i Norge.

Dårlige veier er skadelig for næring, beredskap og ikke minst trafikksikkerheten.

Sannsynligheten for å havne i en ulykke som medfører død eller alvorlige skader, er 90 prosent høyere på fylkesveier enn på riks- og europaveier, ifølge Statens vegvesen.

Vignett Ulykkene på fylkesvei 34

OA og Avisa Hadeland har i en serie artikler skrevet om ulykkesveien langs Randsfjorden i Søndre Land og Gran. Fylkesvei 34 har hatt 44 registrerte ulykker på sine cirka seks mil fra 2016 til 2024.

Oppsummering 'Dette er prosjektet

Avreisen

Trysil, april 2023

Jan-Tore Marienborg pakker ut i bilen. Nok en påskeferie på hytta er overstått. Sammen med kona Gro Cecilie og datteren Ingrid skal de snart kjøre ned til Oslo og rekkehuset på Årvoll.

Sønnen Emil og kjæresten Ingvild fra Levanger har nettopp kjørt Golfen motsatt vei. De skal returnere til Trondheim etter et kjærkomment avbrekk på studenttilværelsen.

Golfen ble i sin tid kjøpt for å gi Emil en bil å øvelseskjøre i. De fleste på hans alder tar automatlappen, men den unge bilentusiasten insisterte på å kjøre bil med gir.

Jan-Tore smiler for seg selv mens han stabler bagger i bagasjerommet. Golfen hadde blitt et far og sønn-prosjekt. De hadde mekket mye på den bilen sammen.

Været hadde vært strålende hele påsken, men akkurat denne dagen, andre påskedag, var det meldt snø og vanskelige kjøreforhold.

Jan-Tore hadde derfor bedt Emil om å dra dagen før, men Emil ba innstendig om å få bli en dag til.

– Kan det bli så ille at man ikke kan kjøre, hadde Emil spurt tidligere på dagen.

– Du kan alltid kjøre, men det kan hende du må kjøre veldig sakte, svarte Jan-Tore.

Jan-Tore lukker bagasjerommet og familien finner plassene sine i bilen. Før de setter kursen mot Oslo sjekker han veimeldingene.

Bilulykke i Trysil, melder VG.

Jan-Tore vrir om nøkkelen i tenninga og rygger ut av oppkjørselen.

En lett uro brer seg i kroppen hans.

Pulsklokken

Oslo, mars 2026

Knappe tre år har gått siden ulykken.

Familien bor fortsatt i det samme rekkehuset hvor Emil vokste opp. Her tok han sine første skritt. Innen han fylte to kjente han til de fleste bilmerkene.

– Han var en litt forsiktig kar. Veldig blid, og særlig da han var baby var det ikke måte på å sjarmere folk rundt seg, forteller Jan-Tore.

De to sitter i sofaen bøyd over et fotoalbum. Bilder fra Emils barndom preger sidene.

Emils ting

– Emil var veldig forsiktig med tingene sine. Han var stolt av den kniven, selv om den ikke var helt forenelig med et studentbudsjett, sier Gro.

Kniven er et eksempel på hvor viktig matlaging var blitt for kjæresteparet etter at de traff hverandre.

Men esken ser ikke ut som den er behandlet med omsorg. Rifter og hull preger den matte, svarte overflaten.

Rundt håndleddet til Gro Cecilie sitter en pulsklokke. Hver dag får hun nye rapporter om hjertets arbeid. Informasjonen lagres i appen. Der kan hun slå opp hvilken som helst dag og se pulsen minutt for minutt.

Pulsrapporten for 10. april 2023 viser noe spesielt.

Hjertet til Gro har slumret hele dagen. Hvilepuls.

Men så, plutselig, begynner det å slå. Voldsomt. I løpet av noen sekunder har hun makspuls.

– Jeg trodde hjertet mitt skulle eksplodere, sier Gro.

Presten

Riksvei 25, april 2023

Familien Marienborg sitter i bilen når telefonen til Jan-Tore plutselig ringer. Nummeret er ukjent. En mannsstemme på innlandsdialekt presenterer seg som prest gjennom høyttaleren.

På samme tid ringer en annen prest til et annet foreldrepar noen hundre kilometer nord for familien Marienborg.

Presten ber innstendig om at de stopper bilen før han formidler budskapet sitt.

Og det er nå hjerteslagene til Gro Cecilie og Jan-Tore begynner å øke i frekvens.

Hvorfor ringer en prest dem? De er ikke tilknyttet noen menighet og har ingen kontakt med prester i det daglige.

Kan det være mamma eller pappa, som også var på vei hjem fra påskeferien, undrer Jan-Tore.

De stopper bilen. Og det er der, langs veien, at presten skal formidle beskjeden som for familien blir et før og et etter-øyeblikk:

– Det jeg skal si nå er trist. Rett og slett veldig trist, sier presten.

– Emil er død.

Ulykken

Emil og Ingvild døde etter en kollisjon på fylkesvei 26, like sør for Engerneset i Nordre Trysil.

Foreldrene til Ingvild er kjent med innholdet i denne saken.

Denne strekningen av fylkesvei 26 er smal, uoversiktlig og det finnes ikke autovern eller andre sikrende elementer:

– Det er ekstremt mye farligere å kjøre her, enn på en bred motorvei, sier Jan-Tore.

Det var varmt denne andre påskedagen 10. april 2023. Kombinasjonen av 10 plussgrader og et kraftig snøvær skapte krevende kjøreforhold. Analyser av ulykken antyder at Emil skal ha kjørt i 70 km i timen da han mistet kontroll over bilen, skled over i motsatt kjørefelt og krasjet med en motgående bil.

Fartsgrensen på denne strekningen av fylkesvei 26 er 80 km i timen.

Golfen, som far og sønn hadde hatt som et felles prosjekt, blir slengt inn i den store brøytekanten på siden av veien. Snøen i brøytekanten på motsatt side av veien er så tettpakket at de må bruke øks for å hogge bort snøen foran førerdøren.

De to kollisjonene treffer bilens mest sårbare punkter: Sidene.

– De har hatt maks uflaks, sier Jan-Tore.

Men kunne ulykken som fikk så store konsekvenser for familien Marienborg vært unngått?

Nationen har satt søkelyset på vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Norge. Samtlige fylkeskommuner rapporterer om store økonomiske etterslep. Samtlige fylker utenom Akershus melder også at etterslepet vil øke i årene fremover.

Fylkene har ansvar for vintervedlikeholdet av fylkesveiene. I Innlandet deles veiene inn i fire vinterdriftsklasser: C, D, E og F. Hvor ofte det brøytes, saltes og strøs, kommer an på hvilken klasse veien befinner seg i.

Veistrekningen Emil kjørte på befinner seg i klasse D. Ifølge Innlandets egne standarder skal det brøytes ved 3 cm snø på veier i klasse D. Tidskravet for å gjenopprette gode føreforhold etter uvær er fire timer.

Saken er anket i flere rettsinstanser, men henlagt på bevisets stilling. En rapport fra ulykken viser bilder av en nesten snøfri vei, forteller Jan-Tore:

– Men bilder som er mer tidsnære til ulykken viser mye slaps.

– Jeg er ganske sikker på at Emil har fått vannplaning, legger han til.

Ettertiden

Men om ulykken kunne vært unngått, finnes det ikke noe entydig svar på. Slik er det ofte med trafikkulykker: Flere forhold virker inn samtidig, og tilfeldighetene er mange.

Selv om Jan-Tore og Gro Cecilie fortsatt står uten svar på flere spørsmål, har de valgt å leve videre.

På Trafikksikkerhetskonferansen 2024 stilte de opp for å minnes Emil og Ingvild.

En vegg med sko ble reist, et par for hvert trafikkoffer i året som hadde gått.

Jan-Tore og Gro hadde med seg Emils blå sneakers som han hadde hatt på seg under ulykken. De fikk plass i en hylle ved siden av Ingvilds grønne tøysko.

– Han var veldig glad i fine ting, forteller Gro.

Skoene bar ingen preg av å ha overlevd en kollisjon mellom to kjøretøy.

Esken med den japanske kniven, som lå i bagasjerommet, forteller en annen historie.

I tillegg til fotoalbumene fra barndommen, har Jan-Tore og Gro et spesielt album.

– Dette er ikke noe vi vanligvis viser frem, sier Gro Cecilie.

Albumet inneholder bilder fra syningen som familiene til Emil og Ingvil arrangerte i Grefsen kapell i kjølvannet av ulykken.

Svevet

Grefsen kapell, april 2023

En mor og en far står bøyd over sønnen sin.

Dette er deres farvel.

Snart kommer kirkeklokkene til å ringe. Men enda er det italiensk musikk som fyller kirkerommet.

Teksten i sangen beskriver en mann som drømmer at han flyr opp til himmelen. Tanken på kvinnen han elsker fyller ham med en følelse av frihet, lykke og kjærlighet.

Volare.

Det betyr å sveve, å fly.