EU peker ut tre prosjekter i Norge for å styrke energiunionen
Prosjektene – som alle handler om CO₂-lagring eller -transport – kan nå søke om støtte fra et fond på 244 milliarder kroner.
EU peker ut tre prosjekter i Norge for å styrke energiunionen
Prosjektene – som alle handler om CO₂-lagring eller -transport – kan nå søke om støtte fra et fond på 244 milliarder kroner.
Forskere advarer: Europa kommer til å mangle CO₂-lager
Går til Equinor og Aker BP
Her jobber Norge for å hindre at vi ramler utenfor EUs planer
Ingen nye kabler til eller fra Norge
Klimakvoter og sokkelstrid – en grønn såpeopera
Verden
EU-kommisjonen kunngjorde i dag at 235 energiprosjekter på tvers av Europa vil utnevnes som «prosjekter av felles interesse». Statusen innebærer tilgang til å søke på finansiering og raskere konsesjonsbehandling. Tre av prosjektene befinner seg i Norge.
Om de får støtte, blir avgjort først etter at listen har blitt godkjent av Europaparlamentet og Rådet, noe som tar to måneder. Deretter kan søknaden om finansiering ta opp mot et år, for større prosjekter.
– I dag tar vi et stort steg for å øke sammenkoblingen av det europeiske energinettverket, sier EU-kommisjonens talsperson for energi, Anna-Kaisa Itkonen.
Hun sier at de utpekte prosjektene vil bidra til å fullbyrde energiunionen, øke europeisk konkurransekraft og energisikkerhet, og gjøre industrien utslippsfri.
Beslutningen kommer mens det er store forventninger knyttet til kommisjonens kommende nettpakke (Grids Package) og forordning for raskere avkarbonisering av industrien.
Det er tre karbonfangst- og lagringsprosjekter som er de heldige utvalgte i Norge:
De tre norske prosjektene må konkurrere med 235 andre grensekryssende prosjekter i Europa, som har blitt erklært «prosjekter av felles interesse» (PCI eller PMI). Disse prosjektene kan søke om finansiell støtte fra EUs Connecting Europe Facility – et fond på 20,7 milliarder euro.
Statusen som PCI eller PMI gis til prosjekter innen sammenkobling av infrastruktur for strøm, hydrogen, CO₂ eller gass. Under forrige runde med utnevnelser i 2023 var det 166 prosjekter som fikk den ettertraktede statusen. Da var det fire norske prosjekter som ble valgt ut, hvorav Northern Lights og EU2NSEA, samt en rørledning for hydrogen mellom Tyskland og Norge.
Norge skiller seg ut blant våre nordiske naboer. Det er ingen norske prosjekter for nye strømkabler, hydrogen eller gass som får denne statusen som prosjekter av «felles europeisk interesse».
Sverige er eksempelvis involvert i å bygge tre nye strømkabler til Estland, Finland og Danmark, samt en rørkobling for hydrogen til Finland. I tillegg deltar Sverige i CCS-prosjektene EU2NSEA, BaltiCO₂Net og Norne, der det skal etableres fangstprosjekter.
Statnett uttalte i oktober til Altinget at de fremdeles undersøker hvorvidt to strømkabler til Danmark skal fornyes. Det til tross for at det ikke er flertall på Stortinget for fornyelsen. En fornyelse vil sannsynligvis innebære at overføringskapasiteten øker.
Statnett har fremholdt at det er rasjonelt å fornye kablene fordi det bidrar til bedre utnyttelse av det nordiske og europeiske kraftsystemet.
Philippe Bédos Ulvin i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
- Northern Lights er et felles prosjekt for transport og lagring av CO₂, eid av Equinor, nederlandske Shell og franske TotalEnergies. Prosjektet er det første til å tilby kommersiell lagring av CO₂, og startet med første fase av lagring i august 2025. Northern Lights har allerede fått tildelt 131 millioner euro fra Connecting Europe Facility for fase 2 av prosjektet, som går ut på å øke lagringskapasitet fra 1,5 millioner tonn i året til 5 millioner tonn i året.