Herold

Hamar kirkelige fellesråd vil gi nytt navn til det tidligere Hamar krematorium. Fellesrådets forslag som Hamar kapell og Hamar gravkapell kan virke harmløse, men reiser viktige spørsmål om livssyn og likebehandling.

Bygget i Arvesens veg 1 er ikke lenger et krematorium. Det er heller ikke et kirkelig rom. I dag brukes det som et livssynsåpent seremonirom, for mennesker med ulik tro og ulikt livssyn – og for mange som ikke tilhører noe tros- eller livssynssamfunn.

Da kommunen reistebygget, ble kremasjon begrunnet med praktiske og samfunnsmessige hensyn, ikke som uttrykk for én bestemt teologi. Derfor er det nærliggende å spørre hvorfor bygget tidlig ble omtalt som kapell, når det i praksis var funksjonen som krematorium som festet seg.

At seremonirommet fra innvielsen i 1938 og fram til 1941 ble brukt uten faste religiøse utsmykninger, understreker at rommet også historisk kunne fungere uten tydelige religiøse uttrykk.

Gravferdssalen er en viktig ramme for den siste avskjeden og de etterlattes behov for ro og verdighet. Gravplassloven regulerer ikke seremonirom direkte, men slår fast at gravferd skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn, og at gravplassmyndigheten har ansvar for bygninger som brukes ved gravferd. Dette gir føringer for hvordan rommet utformes, forvaltes og brukes.

Nettopp derfor er navnet viktig. Et navn er ikke bare en merkelapp, men et tydelig signal om inkludering – eller ekskludering.

Fellesrådet peker påtre hensyn som må balanseres: tradisjon, livssynsnøytralitet og funksjonsbeskrivelse. Etter vårt syn bør ett av disse veie tyngst: Navnet må speile dagens bruk og det offentlige ansvaret for likebehandling.

Forslagene Hamar kapell og Hamar gravkapell er historisk forståelige, men nettopp derfor problematiske. Fellesrådet sier selv at «ordet kapell vil mest sannsynlig oppfattes som religiøst eller kristent». Det er vi enige i. Det skaper en religiøs forventning og kan bidra til utenforskap for dem som ikke tilhører Den norske kirke – selv om rommet i praksis brukes av mennesker med svært ulike livssyn. Navn bør veilede, ikke forvirre.

At rommet har fast møblering, talerstol og et tydelig fokuspunkt, gjør det heller ikke i seg selv til et kapell. Dette er kjennetegn ved ethvert verdig rom for avskjed, religiøst eller ikke. Ordet kapell brukes dessuten i mange andre sammenhenger (biler, båter og uthus) og er derfor ikke en presis funksjonsbeskrivelse. Et navn skal gjøre ting klart, ikke skape unødvendig usikkerhet.

I NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn beskrives livssynsåpne seremonirom som nøytrale og fleksible lokaler som kan tilpasses ulike former for avskjed og markering. Når rommet allerede er tilrettelagt slik, (med tildekket fondvegg) fremstår det som lite konsekvent å gi bygget et navn med tydelige religiøse assosiasjoner.

Derfor mener vi at Hamar seremoniromer det beste navnet. Det er livssynsnøytralt, presist i funksjonsbeskrivelsen, inkluderende for alle innbyggere og verdig i møte med livets alvor.

I høringsnotatet pekes det på at «seremonirom» kan oppleves som et administrativt begrep. Det er ikke opplagt. For mange forbindes ordet med verdige rom for avskjed – ikke med byråkrati.

Etter vårt syner «seremonirom» snarere et presist og beskrivende ord, som nettopp brukes om rom for avskjed og markering på tvers av livssyn. Begrepet «rom» brukes konsekvent i offentlig språk om nøytrale fellesarenaer – som møterom, rettsrom og stillerom – og signaliserer at dette er et sted for alle. Gravferdsbyråer bruker også dette godt etablerte begrepet.

Kirkelige fellesråd har i andre kommuner allerede valgt samme navneløsning, blant annet Kongsvinger seremonirom (tidligere krematorium). Også nyere anlegg, som Eidanger seremonibygg i Porsgrunn, følger denne navnetradisjonen.

Et godt alternativ: Hamar gravferdshus.Dersom man ønsker et mer bygningsorientert navn, er Hamar gravferdshus et godt og livssynsåpent alternativ. Ordet «hus» brukes ofte om offentlige fellesskapsbygg – rådhus, tinghus, kulturhus – og passer godt også her.

Et navn som speiler fellesskapet.Hamar kirkelige fellesråd har ansvar for gravferdsforvaltningen, og for et seremonirom som i dag brukes av mennesker med ulik tro og ulikt livssyn. Da bør også navnet på bygget tydelig speile dette ansvaret og den faktiske bruken.

Et livssynsåpent romfortjener et livssynsåpent navn. Etter vår vurdering er Hamar seremonirom det navnet som best uttrykker byggets funksjon og hvem det er til for: hele Hamar – og alle som bor her.

Dette er etrom for avskjed, ikke for å stenge noen ute. Når livet er på sitt mest sårbare, bør fellesskapet oppleves inkluderende. Valget mellom «kapell» og «seremonirom», eventuelt «gravferdshus», handler i bunn og grunn om hvorvidt navnet viderefører en livssynsåpen utvikling – eller låser rommet til begreper som hører en annen tid til.