Herold

Psykisk helse hos eldre er ikke bare underprioritert – det er minefelt av direkte nedprioriteringer. Eldreomsorgen setter systematisk eldre i fare for isolasjon, vold og forsømmelse. Det krenker menneskerettigheter. Det går på pasientsikkerheten løs. Og det setter eldres psykiske helse på spill.

Hvordan kan vi akseptere at eldreomsorgen er så tilfeldig og fragmentert at ingen egentlig vet hva som venter når vi blir gamle?

Befolkningen blir stadig eldre, og de aller fleste vil ikke kunne kjøpe seg ut av disse problemene. Vi må satse på de strukturene vi har. Det er vanskelig nok å bli gammel om en ikke skal få en systemkamp på kjøpet.

Store aktører har i årevis omtalt eldreomsorgens nedrige kår. For få mennesker. For lite plass. Manglende autonomi. Respektløs og direkte farlig behandling. Og mangelfulle lavterskeltilbud.

Alvorlige mangler på sykehjem

NTNUs studie fra 100 norske sykehjem viste at det er langt fra uvanlig med vold og psykiske overgrep begått av pleiere mot de eldre. I studien fra 2020 innrømmer nærmere halvparten av pleieansatte minst ett tilfelle av forsømmelse det siste året. Åtte av ti hadde observert én eller flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelser mot beboere det siste året, og 60 prosent rapporterte at de selv hadde utsatt beboere for det samme. De klart vanligste formene var psykologiske overgrep og forsømmelse.

Vi vet at mishandling av eldre kan føre til alvorlige helsekonsekvenser, blant annet langvarige psykiske problemer, redusert livskvalitet og økt risiko for institusjonalisering og tidlig død. Studien viste at psykologiske krenkelser var svært utbredt. Ansatte rapporterte blant annet at de hadde observert eller selv utført handlinger som å rope til beboere, krangle med dem, komme med kritiske eller ydmykende bemerkninger og ignorere dem. Uansett hvor gammel du er kan slike handlinger svekke opplevelsen av trygghet, verdighet og tilhørighet, noe som er nært knyttet til psykisk helse hos eldre. At en beboer blir ignorert eller møtt med verbal aggresjon og manglende omsorg vil kunne forsterke belastning, ensomhet og sosial tilbaketrekning.

Behandling på sykehjem

Psykisk helsevernloven ble fra 2025 endret slik at vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke kan gjennomføres i sykehjem når dette er en klart bedre løsning for pasienten. Nå kan behandling av alvorlige psykiske lidelser med legemidler gjennomføres i sykehjem etter avtale mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) omtaler i sin årsmelding et håp om at lovendringen vil føre til at samfunnet bedre kan oppfylle eldres krav på helsehjelp. Men det er viktig å skille mellom å kunne oppfylle kravene til helsehjelp og det å bidra til en verdig eldreomsorg. Det er flott om eldre slipper å flytte ved livets slutt. Samtidig må premissene for en god hverdag – både med og uten psykisk lidelse – være til stede.

Eldreomsorgen i bredt

Når det er en akutt risiko for menneskerettslige overtramp i eldreomsorgen uten tegn til at anbefalte tiltak for å bedre situasjonen blir iverksatt – ja, da bør alarmen gå. I en undersøkelse allerede i 2018 fant Riksrevisjonen store utfordringer med pasientsikkerheten i eldreomsorgen. Eksempelvis var det problemer knyttet til ernæring, legemidler og fall og lav tilsynsaktivitet. I én av fire saker hadde ikke kommunen engang vært i kontakt med brukeren før de fattet vedtak.

Rapporten ble behandlet i Stortinget allerede i 2019. Komiteen forutsatte da at statsråden tok funnene i rapporten på alvor. De anbefalte at statsråden og departementet skulle følge opp Riksrevisjonens anbefalinger om å blant annet sikre at statlige virkemidler skal bidra til at kommunene utreder de eldres behov og ønsker bedre, før de tildeler helse- og omsorgstjenester.

Mye kan tyde på at det her er langt mellom anbefalingene og den daglige virkeligheten i norsk eldreomsorg. Svarene får vi når Riksrevisjonen publiserer en oppfølgende undersøkelse om kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre i løpet av 2026. Der undersøker de på nytt om kommunene leverer bærekraftige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet til eldre. Hvor mange rapporter trenger vi egentlig for å erkjenne at norsk eldreomsorg er et underfinansiert og nedprioritert katastrofeområde?

Tilgjengelige tilbud

Vi vet at psykiske lidelser hos eldre ofte blir underdiagnostisert og underbehandlet. Norge har i dag rundt 13.000 psykologer. Kun nær 50 av disse har spesialisering i eldrepsykologi. Her har vi et helt felt å ruste opp.

Det aller meste av alderdommen finner sted utenfor institusjonell omsorg. Og mye kan gjøres med gode og tilgjengelige tilbud. Regjeringens nye tilskuddsordning for aktivitetstilbud av og for eldre på 70 millioner er en start. Men det er kun en start. Tilgang på tilrettelagt transport med TT-kort for å ivareta sosialt samvær, mulighet for fysisk aktivitet og det å kunne gjennomføre dagliglivets gjøremål er ett av mange enkle tiltak som vil gjøre en stor forskjell for svært mange. I dag taper eldre uten nettverk og familie til å bidra i søknadsprosessene, og kommer i direkte risiko for passivitet, ensomhet og utenforskap. Det kan medføre raskt funksjonsfall.

Hadde du ikke psykiske plager før du ble pleietrengende øker sannsynligheten betraktelig for at du utvikler det når du systematisk opplever krenkelser og at grunnleggende behov ikke blir ivaretatt.

Omsorg går ikke ut på dato. For barna har vi som samfunn blitt langt mindre tolerante for svikt i omsorgen. I dag ville vi aldri akseptert at barn ble møtt med roping, ignorering eller ydmykelse i offentlige tjenester. Utviklingen i barnevernet de siste tiårene er en av de viktigste velferdspolitiske forbedringene i Norge. Et tilsvarende løft har vi ikke sett i eldreomsorgen.

Vi etterlyser at regjeringen tar ansvar for situasjonen som har pågått over lang tid og forventer strakstiltak dersom antakelsene våre stemmer om at innholdet i eldreomsorgen må dimensjoneres til den virkeligheten vi faktisk står i med mål om verdighet fremfor oppbevaring.