Herold

19.3. hadde Gunnar Råheim et innlegg i Firda med denne tittelen: «Kjernekraft som retorikk, vindkraft som realitet?» Og Råheim skal få ros for at han sier rett ut det andre vindkraftforkjempere ikke snakker om: At det er penger dette handler om!

Fornybar Norges lederBård Vegar Solhjell og hans medarbeidere, og også vindkraftselskapene, bruker derimot på et nærmest kvalmende nivå klimasak og strømmangel som argumenter for nye vindkraftverk.

Råheim er grunneier i en aktuell vindkraftsak i Sunnfjord kommune, og har dermed økonomisk interesse i at vindkraftverket blir bygd. Det er en ærlig sak. Han argumenterer derfor langt mer ærlig enn vindkraftfolkene, som kynisk bruker klimasaken for å fremme sine kommersielle interesser!

Råheim og jeger nok uenige om både vindkraft og kjernekraft, men det er en annen sak.

Utgangspunktetfor Råheims innlegg var at Utvalg for næring og miljø i Sunnfjord kommune 11.02.2026 med 9 mot 1 stemme vedtok at kommunen burde få utredet bruk av små modulære kjernekraftverk (SMR) i energiplanen for Moskog næringspark. Dette er Råheim klart uenig i. Det er høyst forståelig. Når kjernekraft kommer i Norge, det første prosjektet er allerede under utredning, vil det innebære game over for vindkraftbransjen.

I innlegget adressererRåheim meg direkte. Dette fordi jeg på et folkemøte i Høyanger, arrangert av kommunen 23. januar 2023, gikk inn for at Høyanger burde sikre utredning også av kjernekraft, dersom kommunen åpnet for vindkraft. I en uformell avstemning i en fullsatt kinosal, med ordfører Petter Sortland som møteleder, vedtok forsamlingen enstemmig at dette burde kommunen gjøre!

Høyanger kommuneåpnet for å utrede vindkraft høsten 2024. Kommunen har også meldt seg inn i organisasjonen Norske Kjernekraftkommuner, og i februar 2026 var en representant for Norsk Kjernekraft AS invitert til Høyanger kommunestyre for å orientere om kjernekraft.

Råheim viser tilat jeg er rådgiver i Motvind Norge og at jeg aktivt har gått inn for kjernekraft som løsning i flere sammenhenger, også for å skaffe fram strøm til Melkøya-anlegget i Hammerfest. Dette er helt korrekt, og jeg mener det er en langt bedre løsning enn å teppebombe Finnmark med vindturbiner!

Råheim bruker sådet meste av innlegget videre til å være kritisk til kjernekraft som energiteknologi. Han peker spesielt på som et problem at Norge ikke har en etablert løsning for å håndtere kjernekraftavfall.

Det siste harRåheim rett i, men det er ikke et særlig godt argument imot kjernekraft som framtidig energiteknologi. Vårt samlede avfall fra de fire forsøksreaktorene som var i drift i perioden 1951-2019, er ca 17 tonn og har et volum på ca 2 m3. Hvis Norge satser på kjernekraft, vil etablering av et permanent depot måtte bygges. Der vil også vårt midlertidig lagrete avfall få plass. Finland har bygd et permanent deponi, og Sverige er i gang med å bygge sitt.

Kjernekraftteknologienhar gjennom de senere tiårene utviklet seg mye. I omfattende rapporter har både FN og EU erklært dagens kjernekraft som den sikreste av de tilgjengelige energiteknologiene. Mange ser nå fram til at 4. generasjon reaktorer blir tatt i bruk. Denne teknologien vil gi ytterligere økt sikkerhet og er allerede under utprøving.

Rapportene viser videreat kjernekraft er den energiteknologien som har det laveste forbruket av mineraler og metaller. At kjernekraft pr TWh produsert strøm bruker en liten brøkdel av det arealet vindkraft trenger, er vel kjent. De to høyesterettsdømte vindkraftverkene på Fosen, Roan og Storheia, produserer i beste fall 1,9 TWh uregulerbar strøm. Et kjernekraftverk med én reaktor på 300 MW vil produsere 2,5 TWh, og det vel og merke kontinuerlig levert strøm. Mens Roan og Storheia har bygd ned 66 km2 urørt natur, ville kjernekraftverket bruke et areal tilsvarende Ullevål stadion.

Ulempene med vindkraftverker også langt flere enn det enorme arealforbruket. En ting er at ustabil vindkraft krever balansekraft samt en rekke andre systemtjenester for å kunne fungere som en del av kraftsystemet. Dette koster mye, men disse kostnadene slipper vindkraftverket å dekke. De blir stort sett belastet forbrukerne gjennom nettleien. Dette er grundig dokumentert i en artikkel i Teknisk Ukeblad.

De direkte negativeeffektene for folk som får vindkraftverk i nærheten av hus eller hytte er store. Avhengig av avstanden fra vindkraftverket vil eiendomsverdiene synke betydelig. Avhengig av avstanden vil også andre ulemper variere. Det gjelder blant annet hørbar støy, infralyd og lysforurensing i form av skyggekast og blinkende lys. Områdene som bygges ned blir uegnet for rekreasjons- og friluftsliv, direkte farlig å ferdes i om vinteren med risikoen for iskast fra turbinene.

Ingen har oversiktover hvor store skader som blir påført naturen, ut over selve raseringen som skjer ved utbyggingen. Insekter og fugler dør i hopetall, og avskalling fra turbinvingene vet ingen det reelle omfanget av. Mikroplast og den enda farligere nanoplasten går ut i naturen i ukjente mengder og ender i stor grad via dyr og fugler i næringskjedene. Drikkevannskilder får sin gode del, fordi spesielt nanoplast med mikroskopisk partikkelstørrelse driver langt og ukontrollert med vinden i alle retninger.

Råheim nevnermot slutten av innlegget at energiministeren nå har godkjent konsekvensutredningsprogrammet for det første kommersielle kjernekraftverket i landet. Det planlegges i Aure og Heim kommuner. Hvis det kjernekraftverket blir bygd ut i samsvar med planene, vil det gi ca 400 faste arbeidsplasser lokalt. Slike arbeidsplasser gir erfaringsmessig rundt tre arbeidsplasser «utenfor porten»!

Vindkraftbransjenfrykter selvsagt kjernekraft, og Fornybar Norges Bård Vegar Solhjell gjentar stadig at kjernekraft ligger veldig langt fram. Han skrev dette i Nordnorsk Debatt 20.1. i år: «I praksis snakker vi om en energiteknologi som sannsynligvis ikke vil kunne levere strøm før om 15–25 år. Vindkraft er tilgjengelig her og nå.»

At vindkraft «er tilgjengelig her og nå» kolliderer brutalt med virkeligheten. Ifølge Norconsulttar nye vindkraftprosjekter erfaringsmessig 8 til 12 år fra initiativ til at vindkraftverket er i produksjon.

Det kjernekraftprosjektetRåheim viser til, i Aure/Heim, er lansert av Norsk Kjernekraft AS. Ola Borten Moe, tidligere olje- og energiminister, nå prosjektdirektør i Norsk Kjernekraft, sier til Teknisk Ukeblad at det første kjernekraftverket i Norge kan være i drift i 2035. Det er 9 år til.

Motvind Norgevedtok med stort flertall på landsmøtet i 2024 støtte til at myndighetene utreder mulig bruk av kjernekraft i Norge. Kjernekraftutvalget skal levere innstilling 8. april 2026.

Jeg står veddet jeg foreslo på folkemøtet i Høyanger. Hvis en kommune åpner for vindkraft, bør den også sikre seg at kjernekraft blir utredet til samme nivå. Først da får politikerne, og folket i kommunen, et reelt valg for hva som skal foretrekkes.

Kjernekraft som retorikk, vindkraft som realitet?