Herold

«Aldri mer 9. april» var løftet nordmenn ga hverandre etter fem år med okkupasjon. Fem år uten demokrati, rettsvern og ytringsfrihet. Det løftet forplikter fortsatt.

Angrepet i 1940kom mot et Norge som ikke var forberedt. Vår evne til å mobilisere, koordinere og stå imot var for svak. Den viktigste lærdommen er at beredskap må bygges før krisen kommer — gjennom investering i forsvarsmateriell, en robust styrkestruktur og ved å trene mennesker som er utrustet for sine oppgaver.

Erfaringene etter krigen førte til opprettelsen av Heimevernet i 1946. Norge trengte et lokalt forankret forsvar som kunne mobilisere raskt over hele landet, i tillegg til de tradisjonelle forsvarsgrenene. To verdenskriger viste at små stater er avhengige av gode allierte. Derfor ble Norge ett av grunnleggerlandene i NATO — en allianse som har tjent oss godt i 77 år. Samtidig er vår egen nasjonale evne til å forsvare oss og stå imot påvirkning helt avgjørende.

bio frode ommundsen

Krigen i Ukraina minner oss om hvorfor nasjonal motstandskraft er viktig. Droner, cyberangrep og informasjonsoperasjoner brukes parallelt med tradisjonelle militære midler. Kritisk infrastruktur som energiforsyning og sykehus blir rammet, alt for å bryte befolkningens vilje til motstand. Ukrainernes evne til å organisere seg, opprettholde samfunnsfunksjoner og støtte egne styrker viser hvor viktig et sterkt sivilt samfunn er. Det er et resultat av mange års forberedelser, innovasjon og samvirke.

Et moderne norsk forsvar må kunne operere effektivt i alle domener. Vi må investere i et kapabelt sjøforsvar og evnen til å beskytte luftrommet. Men krig avgjøres fortsatt på bakken — det er her folk lever og lider. Derfor er evnen til å forsvare territoriet vårt avgjørende.

Heimevernet og Hærenutgjør hoveddelen av landforsvaret. Sjef Heimevernet har ansvar for at HV er bemannet, utrustet og trent — en forpliktelse overfor de mange reservistene som kan bli innkalt i fred, krise og krig. Landsrådet, oppnevnt av Forsvarsdepartementet, skal sikre Heimevernets forankring i befolkningen gjennom organisasjoner med bred samfunns- og beredskapsmessig betydning.

Forsvaret av Norgehviler på et bredt samspill mellom Forsvaret og det sivile samfunnet — kjernen i totalforsvarskonseptet. Samarbeid mellom militære, sivile myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner må øves jevnlig. Derfor er Totalforsvarsåret 2026 viktig: det skal styrke vår evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser gjennom øvelser, samarbeid og økt bevissthet i hele samfunnet.

Beredskap handler om samfunnets samlede motstandskraft: vår evne til å forstå og håndtere trusler, stå imot påvirkning og opprettholde tillit til institusjonene. Det er ikke «noen andre» som skal bygge beredskap — det er et ansvar for oss alle, i våre sektorer, bedrifter og hjem. Beredskap kan ikke improviseres når krisen treffer; den bygges over tid gjennom trening, kloke investeringer og samarbeid.

Motstandskraft kan ikke vedtas — den bygges på tillit, verdier og reell evne. Et forberedt, trent og samordnet samfunn er vanskeligere å bryte ned. Det handler om en befolkning med vilje til motstand og evne til å tåle tap. Derfor må vi sammen styrke beredskap, motstandskraft og forsvarsevne — for å sikre det samfunnet vi holder så høyt.

9. april 2026er en påminnelse om løftet som ble gitt og ansvaret som hviler på vår vakt. Aldri mer 9. april!