Herold

Mens jeg satte meg ned på en benk ved ferjeleia med utsikt mot Gamlebyen, slo det meg hvor fredelig alt virker akkurat nå. Vårsola varmer, fuglene kvitrer og mennesker går rolig forbi. Alt ser trygt ut. Men nettopp det er kanskje det som burde bekymre oss mest.

For historien som har utspilt seg rett foran meg mens jeg satt der, forteller noe helt annet enn det vi ser i dag. Den forteller om en tid der trygghet ikke kunne tas for gitt.

Festningen som omringer Gamlebyen, ble bygget for å beskytte en viktig del av Norge. Likevel viser historien at selv sterke murer og solide forsvarsverk ikke alltid er nok.

Norge i en farlig verden

I dag handler Norges sikkerhet om langt mer enn kanoner og murer. Truslene ser annerledes ut enn før, men det betyr ikke at de er mindre alvorlige. Cyberangrep, internasjonale konflikter og økende spenninger i verden viser hvor raskt trygghet kan forsvinne.

Krigene i Ukraina og Midtøsten viser nettopp dette. På kort tid har konflikter som mange trodde var langt unna, blitt en del av hverdagen vår gjennom nyheter, politikk, og økt usikkerhet. Likevel lever mange av oss som om alvorlige kriser fortsatt er noe som bare skjer andre steder.

Det mener jeg er naivt.

For selv om Norge fortsatt er et av verdens tryggeste land å bo i, betyr ikke det at vi er trygge for alltid. Det er stor forskjell på å være trygg akkurat nå, og å være godt nok forberedt på det som kan komme.

Vi liker å tenke at Norge er et stabilt og fredelig land som står litt utenfor de store konfliktene. Men den tiden er i stor grad forbi. Norge er en del av en verden der spenningene øker, og vi kan ikke lenger opptre som om vi er skjermet fra det som skjer rundt oss.

Selv om hverdagen her hjemme fortsatt oppleves trygg, betyr ikke det at trusselbildet er mindre alvorlig. Tvert imot viser utviklingen de siste årene at sikkerhet og beredskap er blitt spørsmål som angår langt flere enn bare politikere og forsvarseksperter.

Det ser vi også i befolkningen. En undersøkelse fra januar 2026 av Norad viser at tre av fire nordmenn er bekymret for konflikt i nær fremtid. Det sier noe viktig at folk kjenner at verden har blitt mer uforutsigbar.

Gamlebyen – en sterk festning i svak posisjon

Gamlebyen ble ikke bygget tilfeldig. Festningen ble reist for å beskytte Fredrikstad og regionen, der byggingen startet i 1663. Dette skjedde etter at Norge hadde mistet viktige områder og festninger til Sverige. Derfor ble Fredrikstad et viktig nytt forsvarspunkt.

Festningen ble bygget etter datidens mest moderne prinsipper, med vollgraver, bastioner, kanonstillinger og stjerneformet arkitektur. Alt ved den skulle gjøre den sterk og vanskelig å angripe.

Så da kan man spørre hva kan Gamlebyen lære oss i dag om Norges trygghet?

Det mest tydelige eksempelet kom i 1814. Da var festningen fortsatt der, men mye hadde forandret seg. Over tid hadde både vedlikehold og bemanning blitt svekket. På papiret kunne den fortsatt se imponerende ut, men i praksis var den langt mindre slagkraftig enn før.

Så da svenske tropper tok posisjon på Kråkerøyhøyden, ble svakheten tydelig. Etter kort bombardement kapitulerte byen. Festningen falt ikke fordi murene var dårlige, men fordi den var blitt strategisk sårbar.

Vår egen trygghet?

Sikkerhet i dag handler ikke lenger bare om militær styrke, men også om evnen til å tilpasse seg en verden som endrer seg raskt, der truslene kan være både synlige og usynlige. Derfor kan Norge ikke bare lene seg på tradisjonelt forsvar.

Norge er mer utsatt enn vi kanskje liker å tro. Selv om vi har sterke allianser, et moderne forsvar og høy tillit i samfunnet, betyr ikke det at vi er usårbare. Vi er avhengige av teknologi, strøm, digitale systemer og internasjonalt samarbeid og dersom noe av dette svikter, kan konsekvensene bli store.

Historien fra Gamlebyen viser oss at det ikke holder å se sterk ut. Man må også være forberedt på den virkeligheten man faktisk står i.

Så når jeg ser ut over Gamlebyen i dag, er det lett å kjenne på ro. Men historien minner oss om at ro ikke er det samme som sikkerhet. Det er nettopp i tider der alt virker normalt at vi risikerer å bli mest selvtilfredse. Og det er kanskje det farligste av alt.

Hvis Gamlebyen skal lære oss noe i dag, så er det dette:

Trygghet er aldri noe som bare finnes av seg selv. Den må bygges, vedlikeholdes og tas på alvor hele tiden. Derfor mener jeg at vi må begynne å snakke mer ærlig om beredskap, sårbarhet og sikkerhet i Norge. Ikke fordi vi skal være redde, men fordi vi ikke har råd til å være naive.

For historien viser oss at det som virker solid, også kan falle.