Herold

Kronprinsesse Mette-Marit har gjort en feil. Det er hun selv tydelig på. Men det betyr ikke at hun er uegnet til å bli Norges neste dronning.

I kjølvannet av avsløringen om hennes relasjon til Jeffrey Epstein har debatten tatt fullstendig av. Det snakkes om tillitskrise, om svekket legitimitet og om hvorvidt hun bør fratas rollen hun en dag er ment å ha. Reaksjonene har blitt så sterke at de ikke lenger står i forhold til det som faktisk har skjedd.

La oss begynne med det grunnleggende.Kronprinsessen har ikke gjort noe ulovlig. Hun har selv erkjent at hun gjorde dårlige vurderinger. Hun har stilt opp i intervju og svart på spørsmål mange har ventet på i ukevis. Hun har tatt ansvar. Likevel behandles dette som en sak som diskvalifiserer henne fra å bli dronning.

Det henger ikke sammen.

Noe av det mest påfallende i denne debatten er hvor raskt etterpåklokskapen slår inn. I dag vet vi hvem Epstein var. Vi kjenner omfanget av overgrepene. Vi har hele bildet. Med den kunnskapen som bakteppe er det enkelt å hevde at hun “burde ha visst”. Men verden så ikke slik ut i 2011.

Det betyr ikke at vurderingene var riktige. Men det betyr at de var menneskelige. Og det er et viktig poeng. For hvis vi begynner å kreve at offentlige personer alltid skal handle med full innsikt i informasjon som først blir tydelig i ettertid, setter vi en standard som ingen kan leve opp til.

Det er også nødvendig å skille tydelig mellom hva denne saken er, og hva den ikke er. Dette er ikke en sak om lovbrudd begått av kronprinsessen. Dette er en sak om dårlig dømmekraft i møte med en person som viste seg å være noe helt annet enn det mange trodde. Det er alvorlig nok i seg selv. Men det er ikke det samme som å være uegnet til å bli dronning.

For hva er egentlig kriteriet vi legger til grunn hvis dette skal diskvalifisere henne?At man aldri skal ha hatt kontakt med feil person? At man aldri skal ha gjort en feilvurdering? Hvis det er standarden, er det vanskelig å se hvem som skulle vært kvalifisert til noen form for offentlig rolle.

Midt i denne diskusjonen er det også noe mer prinsipielt som står på spill. Nemlig hvordan vi vurderer institusjoner. Jeg er tilhenger av monarkiet. Ikke fordi menneskene i det er feilfrie, men fordi institusjonen har en verdi som går langt utover enkeltpersoner. Den representerer en stabilitet og et samlende symbol i samfunnet. Nettopp derfor kan den heller ikke være avhengig av at hvert enkelt medlem aldri gjør feil.

Hvis vi begynner å definere hele monarkiets legitimitet ut fra enkeltpersoners feilvurderinger, beveger vi oss inn i et spor hvor ingen institusjoner vil kunne bestå over tid. For feil vil alltid bli gjort. Spørsmålet er ikke om det skjer, men hvordan de håndteres.

Det finnes selvsagt grenser. Dersom et medlem av kongefamilien selv hadde begått alvorlige lovbrudd, eller misbrukt sin posisjon, ville saken vært helt annen. Da ville det vært naturlig å stille spørsmål ved rollen. Men det er ikke situasjonen. Her har vi en person som har vist dårlig dømmekraft, som selv erkjenner det, og som har vært villig til å forsvare seg offentlig.

Likevel behandles det som hele institusjonen står og faller på dette. Det er en overreaksjon.

Til slutt sitter jeg igjen med et enkelt spørsmål:Hva er det vi egentlig forventer av menneskene i kongehuset? Hvis svaret er at de aldri skal gjøre feil, er det et urealistisk krav*.* Hvis svaret er at de skal ta ansvar når det gjør feil, så er det nettopp det vi har sett. Og hvis ikke det er godt nok, da er det ikke bare kronprinsessen vi stiller krav til.

Da stiller vi krav som ingen kan leve opp til.

Derfor er konklusjonen enkel:

Kronprinsesse Mette-Marit bør fortsatt bli Norges dronning.

Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.