Herold

I vinter bor ikke Une og jeg på Furetangen, men i en leilighet i det som en gang var Modum Ullvarefabrikk. Skjærtorsdag var jeg alene hjemme, og da ville jeg rydde. Første post på ryddeprogrammet var en rullatortur ned med papirsøppel og restavfall. Restavfallet trygt plassert nederst i rullatorveska. Papirsøpla på toppen – mindre trygt skulle det vise seg.

Jeg rulla ut via HC-inngangen. Da jeg kom til det avrunda hushjørnet mot undergangen under jernbanen, tok et vindkast tak i papirsøpla mi og spredte den utover hele plassen. Jeg rakk knapt å bli fortvila over fadesen før to unge gutter i en passerende personbil stoppa bilen. De løp ut og samla søpla mi. En av dem tilbød seg å bære den bort i søppelrommet for meg også, men det kunne jeg fortsatt gjøre selv. De fikk en stor dypfølt takk av meg og svarte beskjedent: «Det var da det minste vi kunne gjøre – god påske!»