Herold

Det regjeringsoppnevnte utvalget, ledet av tidligere SV-leder Kristin Halvorsen, overleverte onsdag sin rapport til energiminister Terje Aasland (Ap). Etter halvannet års arbeid er konklusjonen enstemmig: Norge bør foreløpig legge planene om kommersiell kjernekraft i skuffen.

– Utvalget anbefaler at det ikke startes en prosess med sikte på at Norge skal bli et kjernekraftland nå. Men vi foreslår at det etableres et kompetansesenter for kjernekraft som kan gjøre veien mot kjernekraft kortere i fremtiden, sa Kristin Halvorsen, leder av Kjernekraftutvalget, under fremleggingen av rapporten onsdag.

Kjernekraftutvalget ble opprettet i 2024 og fikk i oppgave å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge.

Lund kommune er én av kommunene som arbeider med å få på plass et kjernekraftverk i kommunen.

– Vi har rikelig med vannkraft

I rapporten som onsdag blir levert til energiminister Terje Aasland er hovedkonklusjonen fra utvalget at Norge har behov for mer kraft, men det er usikkert hvor mye.

– Kjernekraft passer inn i det norske kraftsystemet, men det norske kraftsystemet er ikke avhengig av systemegenskapene til kjernekraft, fordi vi har rikelig med vannkraft i Norge. Et enstemmig kjernekraftutvalg mener at kjernekraft kan bygges, driftes og avvikles med lav risiko for helse og miljø, forutsatt at det planlegges på en systematisk måte og baseres på internasjonale standarder for sikkerhet, sikring og sikkerhetskontroll, sa Halvorsen under presentasjonen.

Halvorsen trakk også frem at kjernekraft må vurderes opp mot alternativene og at de avveiningene må gjøres i et generasjonsperspektiv.

Utvalget mener samtidig det ikke vil være realistisk med kjernekraft i Norge før midten av 2040-tallet, basert på erfaringer fra nye kjernekraftland som Polen.

– Fram mot midten av 2040-tallet må økt kraftbehov dekkes av oppgradering av vannkraft og utbygging av vind- og solkraft.

Langt over markedspris

For lokalbefolkningen og næringslivet i regionen, som er opptatt av både strømpriser og naturinngrep, er økonomien i prosjektet det mest sentrale punktet. Utvalgets beregninger viser at kjernekraft i Norge vil kreve en kraftpris på minst 113 øre pr. kilowattime for å være lønnsomt. Dette er langt over den forventede langsiktige prisen i det norske markedet, som anslås å ligge mellom 50 og 80 øre.

– Dersom det skal etableres kjernekraft i Norge, må private investorer finne det lønnsomt å investere i kjernekraft. Da må investeringskostnadene bli 70–80 prosent lavere, skriver utvalget i sin rapport.

De påpeker videre at utvalget ikke ser gode samfunnsøkonomiske grunner til at staten skal gå inn med de store subsidiene som ville vært nødvendige for å realisere slike prosjekter.

Vil heller bygge kunnskap

Utvalget er også lunkne til de mye omtalte små modulære reaktorene (SMR-er), som mange har håpet kunne være en raskere løsning. Pr. i dag finnes det ingen standardiserte modeller eller fabrikker for slike, noe som gjør både pris og tidsbruk usikker.

I tillegg kommer utfordringen med avfallshåndtering. Brukt brensel må deponeres trygt i stabilt fjell i 100.000 år, en oppgave kun Finland så langt har klart å ferdigstille et anlegg for.

Til tross for nei-konklusjonen pr. nå, mener utvalget at Norge ikke må snu ryggen helt til teknologien. De anbefaler å styrke fagmiljøene ved universitetene og delta aktivt i internasjonalt samarbeid.

– Derfor mener vi det smarteste vi kan gjøre i dag, er å bygge kunnskap, ikke kraftverk, konkluderer utvalget i rapporten.