Herold

Vi er i ferd med å skape en generasjon uten framtid, tror man at det ikke vil utløse et opprør har man lest lite historie.

«There´s a storm coming, Mr. Wayne ... det er en storm på vei. Du og vennene dine bør skalke lukene, for når den treffer, kommer dere alle til å lure på hvordan dere noen gang trodde dere kunne leve på så stor fot og etterlate så lite til resten av oss». En illevarslende advarsel om en kommende revolusjon. Og den er ikke hentet fra Karl Marx, men fra Selina Kyle.

«Selina hvem», vil nok mange spørre. I hvert fall de av dere som sjelden går på kino. Selina Kyle er bedre kjent som Catwoman og advarselen er rettet til milliardæren Bruce Wayne, bedre kjent som Batman og hovedpersonen i Christopher Nolans ikoniske «The Dark Knight Rises».

Trump har gjort Darth Vader til USAs moralske ledestjerne

Denne filmen kom allerede i 2012 og beskriver hvordan superskurken Bane tar kontroll med Gotham City og begynner å henrette byens økonomiske og politiske elite, etter mønster av den franske revolusjonen. Filmen er da også tungt inspirert av Charles Dickens’ «To byer», en roman med handling hentet fra Paris og London under denne revolusjonen.

Nolans film hadde også nærmere inspirasjonskilde enn 1775; det herrens år 2008. Året da finanskrisen traff verden og endret den for godt. I 2012 var filmen forut for sin tid; effekten av finanskrisen har bare blitt verre og verre i årene etter. Uten at våre økonomiske og politiske eliter har gjort særlig mye for å stoppe den.

Tvert om. I de fleste land øker de sosial og økonomiske forskjellene mer og raskere enn noen gang på over 100 år. Særlig gjelder dette USA, der stordelen av befolkningen fremdeles sliter med ettervirkningen av finanskrisen, mens de aller rikeste først fikk sine tap dekket av staten, for deretter å benytte fordelene det ga dem til å mangedoble sine formuer.

Med verdens undergang som militært mål

Dette har totalt undergravd folks tillit til det politiske og økonomiske systemet. Dette systemet, basert på en kombinasjon av demokrati og markedsøkonomi, er ikke gammelt historisk sett. Det ble skapt for litt over 100 år siden av kravene fra en framvoksende arbeiderbevegelse og makthavere redde for revolusjon.

Otto von Bismarck tok initiativet til historiens første sosiale sikkerhetsnett i Tyskland i 1880-årene, mens Theodore Roosevelt knuste makta til USAs oligarker tidlig på 1900-tallet gjennom en aggressiv anti-trust-lovgivning. Begge var dypt konservative, men de innså at det å reformere systemet var avgjørende for å hindre en kommende revolusjon.

Når folk mister troen på at et system kan bedre deres liv mister de også interessen i å forbedre det. De vil i stedet knuse systemet. Det er det vi nå ser innen MAGA-bevegelsen i USA, men også innen politiske bevegelser i Europa, både ytterst til høyre og ytterst til venstre. Og vi ser det klarest blant unge mennesker.

Uklare mål åpner for en langvarig krig

Dagens system er i ferd med å frata en hel generasjon framtidstroen. Dette er en generasjon som for første gang i historien kommer til å bli fattigere enn sine foreldre. Og det til og med før den kommende KI-revolusjonen tar fra dem de fleste muligheter for å få innpass i arbeidslivet.

Tror man at dette kan skje uten opprør og i siste instans revolusjon har man skjønt lite av både historien og menneskelig psykologi. Og det nytter ikke å skylde på ungdommen; de er ofrene her. Ofre for kyniske forretningsfolk og politikere som øker sine formuer og sin makt på deres bekostning.

Altfor få innen den politiske og økonomiske eliten har innsett dette. Det finnes unntak, som en av verdens rikeste menn, investoren Warren Buffet som allerede i 2013 uttalte følgende etter å ha oppdaget at han betalte mindre i skatt enn sin sekretær: «Det pågår en klassekamp, ja visst, men det er min klasse, den rike klassen, som fører den krigen, og vi vinner den».

Velkommen til bøllenes tidsalder

Buffet er i mindretall, men han er ikke alene. Kåre Willoch beskrev alt i 2003 det han kalte «forfallet i kapitalismen». Ifølge ham var den «grådighetskulturen» som preger mange av vårt tids kapitalister en sterkt medvirkende årsak til de store problemene verdensøkonomien hadde havnet i.

Willochs poeng er helt sentralt; en av de fremste truslene mot kapitalismen er kapitalistene selv. Det er intet nytt poeng. Kapitalismen fremste ideolog Adam Smith er inne på det samme allerede i 1776: «Folk fra samme yrke møtes sjelden, selv ikke for moro og atspredelse, uten at samtalen ender i en konspirasjon mot offentligheten, eller i et forsøk på å heve prisene».

Smiths løsning på problemet var det fri markedets «usynlige hånd», Willochs løsning synes å være en appell til kapitalistenes samvittighet. Bismarck og Roosevelt peker på en annen løsning; samfunnets aktive inngripen gjennom politikk og lovgivning. I over 100 år har deres løsning viste seg å være forbausende effektiv.

På tide å slå tilbake mot rovdyrenes algoritmer

Å appellere til moderne kapitalisters samvittighet er åpenbart ingen løsning. Til det sitter grådighetskulturen for dypt. Vi så det senest da et flertall på Stortinget før påske satte ned drivstoffavgiftene. Bensinkjedenes umiddelbare svar var å sette oppprisene, slik at de hadde et høyere nivå å fjerne avgiftene fra.

Populærkulturen er gjerne tidlig ute med å oppfatte skiftende, samfunnsmessige trender. Den kommende stormen Christopher Nolan advarte mot i 2012 har bare økt i styrke siden. I filmen redder Batman Gotham fra stormens ødeleggende kraft, spørsmålet for oss blir hvem som vi være vår virkelighets Batman. Eller for den saks skyld; vår tids Bismarck og Roosevelt?