Herold

Aust-Agder Blad har fått dette minneordet som Kristin Vintermyr har skrevet om sin tidligere kollega Sissel Ommundsen, lærer gjennom mange år på Hope oppvekstsenter.

Det er kun to ting i livet man har garanti for, og det er at tiden går, og at livet en gang tar slutt. Denne gangen er det Sissel som vi har fulgt til hennes siste hvilested. Prisen for å møtes er en gang å måtte skilles. Sorg er kjærlighetens pris.

Sissel ble født på Mysen første juledag i 1950. Hun møtte sin Peder på lærerskolen, og de to flyttet til Grimsland til Peders hjemsted.

Jeg ble først kjent med Sissel da hun begynte som lærer på Hope Oppvekstsenter, og vi ble kolleger gjennom svært mange år.

Sissel var en flott lærer for elevene sine. Noen så på henne som reservemamma og andre som bestemor, men det viktigste var at de så på Sissel som en trygg og god lærer i hverdagen. Hun tok elever og foreldre på alvor, og derfor var det mange takknemlige mennesker som møtte i begravelsen hennes.

Sissel bygde sterke, trygge relasjoner til elevene gjennom omsorg og tilstedeværelse. Hun tilpasset undervisningen, var fleksibel og så hver enkelt elevs behov for å lykkes med skolearbeidet. Sissel glemte heller aldri sine elever, og hun husket navn og fødselsdatoer i mange år etter at de hadde sluttet på skolen. Hun fulgte også med i hvordan det gikk med dem ute i «den store verden.»

Taylor Caldwell sier: «Læring skal være fylt av glede og spenning. Det er livets største eventyr, det er en illustrert reise inn i sinnene til de edle og de lærde.»

Sissel fant alltid på mye gøy. Jeg husker da hun farget hvite nelliker blå, da nissen hadde lagt igjen klærne sine utenfor huset sitt nedi bakken, da en elev kom hjem og fortalte at mens ny skole ble bygget, skulle alle ha undervisning i telt på skoleplassen og mye mer.

Sissel var også en hyggelig og god kollega. Vi som jobbet sammen med henne, møtte en person som var pålitelig, inkluderende og som sørget for et godt og positivt arbeidsmiljø. Dessuten var Sissel alltid på jobb. Hun var nesten aldri syk, eller hun var på skolen uansett form.

Sissel var glad i musikk, og hun var blant annet musikklærer på Hope. Å lese var også noe hun hadde stor glede av.

Men de som betydde aller mest for Sissel var Peder og ungene. Etter hvert ble det mange barnebarn, og alle ble omsluttet av hennes omsorg og varme. Sissel var alltid klar til å ta vare på sine enten det gjaldt gode råd, varme middager eller ferdige senger. Hun var «limet» i familien.

På utsiden av huset dyrket Sissel grønnsaker, bær og poteter. Og mye av grønnsaker og bær var det barn og barnebarn som fikk nyte godt av.

Vi skulle så gjerne hatt henne her lenge enda, men fredag 20. mars sovnet hun inn på Sørlandet sykehus i Arendal 75 år gammel. Vi er mange som vil savne hennes trygge framtreden, gode smil og varme omsorg.

Hvil i fred, Sissel!