Herold

Rett før påske la regjeringen frem forslag til ny motorferdselslov. Regjeringen skriver at de foreslår en ny motorferdselslov som gir kommunene mer innflytelse og større ansvar, og som er enklere å håndheve riktig. I stortingets anmodningsvedtak ble det lokale selvstyret presisert, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv ble ivaretatt.

I forslaget til ny motorferdselslov NOU 2024: 10 som ble lagt ut på høring i 2024, skulle elsykkel kun tillates på veg og turveg. Kommunene skulle få myndighet til å utarbeide forskrifter som tillot elsykling utenom dette i utmark.

I forslaget som nå er lagt fram Prop. 61L (2025–2026) vil man fortsette dagens regler om at elsykler likestilles med sykler i utmark. Forbudet mot motorferdsel i utmark skal ikke gjelde motoriserte fremkomstmidler som er klassifisert som sykkel etter vegtrafikkreglene. Det er likevel ikke tillatt å bruke slike fremkomstmidler (elsykkel) i villreinområder og en del reindriftsområder. Videre får kommunene mulighet til å fastsette forskrifter som kan begrense eller forby bruk av elsykkel. Denne muligheten har kommunen allerede hatt siden 2017. Ingen kommuner har så langt benyttet seg av dette. I de fleste nasjonalparker og verneområder er bruk av elsykkel utenom åpen bilveg forbudt i dag.

Det å bruke elsykkel regnes for et viktig folkehelsetiltak, og har for mange blitt en viktig del av friluftslivet. Spesielt for mennesker med nedsatt funksjon er dette et nyttig fremkomstmiddel for å kunne komme seg ut i naturen.

I og med at regjeringen i lovforslaget ser helt bor t fra at det også bør være et lokalt selvstyre i kommuner med villreinområder rammes disse absolutt av forbudet, uten å få mulighet til lokale tilpasninger. Det gis ikke i lovforslaget mulighet til å utarbeide lokale forskrifter. Dette er det motsatte av hva stortinget bestilte.

For f.eks. Folldal kommune medfører dette at alle sykkelstier som er regulert i sti- og løypeplan må stenges for elsyklister, da de alle sammen går delvis eller helt i villreinområder (stiene ligger i hovedsak langs elver eller veier). Elsyklister må ut på samme vei som trailere, motorsykler, biler og bobiler.

Loven definerer ikke eksakt hva villreinområder er, og det følger heller ikke noe kart med grenser i lovforslaget. I prop 61L drøftes dog forskjellen på nasjonale villreinområder og villreinens leveområder uten at det forklarer hva som ligger til grunn i lovforslaget. Det er viktig at lovgiver er kjent med at disse grensene for villreinens leveområde settes dynamisk, uten lokalsamfunnets eller regionens medvirkning. For f.eks. Sølnkletten villreinområde har vedtatte utviklingssoner i regional plan nå blitt en del av villreinens leveområde. I villreinens leveområde ligger nå skiskytteranlegg med servicebygg, hoppbakke, skytebane, mange gardsbruk, reiselivsbedrifter, motorbane, flyplass, badeplass og statlig sikret friluftsområde med etablerte turstier.

Å forby elsykling i alle villreinområder var ikke en del av forslaget som ble sendt på høring. Berørte kommuner har derfor ikke hatt mulighet til å komme med sine synspunkter på forbudet, samt den nå manglende mulighet for å utarbeide lokale forskrifter for å tillate elsykling i egnede områder. Trafikksikkerhet, muligheten for friluftsliv og folkehelseperspektivet er heller ikke en del av vurderingene som ligger til grunn.

For å følge opp anmodningsvedtaket bør stortinget ta ut andre setning i § 17 Elektriske sykler. Da vil kommunene med villreinområder og reindrift på lik linje med alle andre kommuner kunne ved forskrift begrense eller forby bruk av elsykkel i hele eller deler av utmarka.

Da ivaretar man kravet om lokalstyre, og kommunestyrene vil ha plikt til i tillegg til hensynet til naturmangfoldloven å vurdere helheten, inklusive friluftsliv, folkehelse og trafikksikkerhet. Da kan man spille på lag med lokale villreinnemnder om hvor man bør legge til rette for elsykling, og hvor det bør være forbudt.