Herold

Ukraina har blitt langt dyktigere til å angripe strategisk viktige mål i Russland, og det kan få store konsekvenser for Russlands oljeeksport, sier oberstløytnant Palle Ydstebø.

Saken oppsummert

• Ukraina gjennomfører gjentatte droneangrep mot russiske oljehavner og skyggeflåten, noe som kraftig svekker Russlands eksportkapasitet og inntekter.
• Oberstløytnant Palle Ydstebø mener dette har blitt et sentralt ledd i Ukrainas økonomiske krigføring, samtidig som Zelenskyj åpner for å stanse slike angrep hvis Russland slutter å bombe ukrainsk energiinfrastruktur.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

I skyggen av den nye storkrigen i Midtøsten, fortsetter krigen i Ukraina for fullt.

Og i den krigen har det skjedd viktige ting, konstaterer oberstløytnant Palle Ydstebø.

– Noe av det mest fremtredende er Ukrainas angrep på oljeutskipingshavnene rundt St. Petersburg, sier Ydstebø, som er hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, til Dagsavisen.

Oljeinntektene utgjør en stor og svært viktig del av inntektene til president Vladimir Putins statskasse.

Han nevner angrepene mot havnene i Primorsk og Vyborg. Sistnevnte ligger svært nær Finland, og der skadet ukrainerne en isbryter.

Ukrainske droneangrep mot oljeterminalene i Primorsk og Ust-Luga ved Østersjøen har rammet Russlands oljeeksport hardt. Disse to står for rundt 40 prosent av Russlands sjøbårne oljeeksport, og nær to prosent av den globale oljeforsyningen, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

– Dette er på mange måter viktige strategiske angrep for Ukrainas del, sier Ydstebø.

Flere og mer intense angrep

Det er ikke første gangen Ukraina angriper i denne regionen, men mengden og intensiteten er på et nytt nivå.

– Det nye er at de hamrer løs på de samme målene igjen og igjen, og at de åpenbart har fått mange droner gjennom. Dette er vel så viktig som det som skjer på bakken i krigen for øyeblikket, sier Ydstebø.

– Et av de viktigste målene i Ukrainas strategiske angrep er oljeinfrastrukturen – spesielt utskipningen, sier han.

Det pågår nå to motstridende trender i den russiske oljeeksporten og Russlands muligheter til å tjene penger på det svarte gullet.

På den ene siden kommer disse angrepene som skal ha satt over 40 prosent av Russlands eksportkapasitet for olje ut av spill.

På den andre siden kommer økte inntekter som følge av at oljeprisen har skutt i været på grunn av USAs og Israels krig mot Iran.

Iran har angrepet oljeanlegg i naboland og blokkert Hormuzstredet. Det har ført til at oljeeksporten fra golfstatene har stupt, med ditto prisstigning.

Angrep mot skyggeflåten

– Disse angrepene vil i stor grad utligne de ekstra inntektene Russland ellers ville fått på grunn av de høye oljeprisene. Det nuller ut den gevinsten, men spørsmålet er om Ukraina kan gjenta slike angrep og å holde ødeleggelsene ved like, sier Ydstebø.

Også Russlands skyggeflåte har fått smake Ukrainas vrede.

Skyggeflåten er tankskip med skjult eierskap som brukes til å omgå sanksjoner og frakte russisk olje til det internasjonale markedet.

– Det har vært noen angrep som startet i november i fjor. Det har også vært noen besynderlige hendelser mot skip i Middelhavet, hvor Ukraina ikke har tatt på seg skylden. Og det har vært angrep i Svartehavet. Nylig ble en fullastet oljetanker angrepet like ved Bosporosstredet i Svartehavet, sier Ydstebø.

Selv om ikke mange skip har blitt rammet totalt, kan angrepene gjøre noe med viljen til å seile disse oljetankerne, tror Ydstebø.

– Dette er en del av den samme økonomiske krigføringen mot Russlands oljeinntekter, sier han.

– Har Ukraina per i dag kapasitet til å sette en stopper for den russiske skyggeflåten?

– Jeg tror ikke de kan stanse skyggeflåten helt, i seg selv, men de kan ødelegge muligheten for å laste disse skipene ved å angripe havnene. Treffer de tankerne som ligger klare til lasting, kan det rett og slett bli for risikabelt å gå inn og laste. Det hjelper ikke å ha tankskip hvis du ikke får lastet, svarer Ydstebø.

Større ukrainsk kapasitet

Ydstebø slår fast at Ukrainas evne til å gjennomføre nettopp denne typen angrep har styrket seg kraftig de siste par årene.

– Det har skjedd blant annet gjennom egenutviklede droner og missiler.

Samtidig har Russlands evne til å forsvare seg mott disse angrepene blitt dårligere, ifølge Palle Ydstebø.

– De har tynnet ut russisk luftvern kraftig, noe som gjør det mulig å få flere droner gjennom mot strategiske mål.

Mandag kom imidlertid Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj med et tilbud til Russland i sin daglige tale, skriver NTB.

– Dersom Russland slutter å angripe vår energiinfrastruktur, er vi innstilt på å gjøre det samme, sa Zelenskyj.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!