Herold

Kjernekraftutvalget la onsdag morgen frem sin rapport. En konklusjon er klar. Det er ikke realistisk med kjernekraft i Norge før tidligst i midten av 2040-årene.

I 1986 vedtok Stortinget at kjernekraft ikke var aktuelt i norsk energiforsyning. Det førte til at debatten i flere tiår har ligget død.

Grønn omstilling og høye energipriser har gjort at spørsmålet igjen er aktuelt. For to år siden satte regjeringen ned et utvalg ledet av Kristin Halvorsen og i dag kom konklusjonene.

En enstemmig rapport på nesten 500 sider anbefaler at Norge ikke starter en prosess nå rettet mot å bli et kjernekraftland.

– Jeg håper også at vi kan bidra til en pragmatisk og løsningsorientert debatt, for vi har store utfordringer når det gjelder energi og klima framover, sa Halvorsen da hun la frem rapporten.

– For egen del at jeg er langt mer positiv til kjernekraft nå enn da vi begynte. Det er nødvendig i den globale energimiksen, fortsatte hun.

Kjernekraftutvalget: Rapporten oppsummert i seks punkter

Kjernekraft er trygt: Kjernekraft kan bygges og drives med svært lav risiko for både helse og miljø i Norge, forutsatt at vi følger strenge internasjonale sikkerhetsregler.

Det tar for lang tid: Det vil ta minst 20 år fra man bestemmer seg, til et kraftverk faktisk kan produsere strøm. Derfor vil ikke kjernekraft hjelpe oss med å nå Norges klimamål for 2050.

Det er for dyrt: Slik situasjonen er i dag, er ikke kjernekraft i Norge lønnsomt. Skal det bygges, vil det sannsynligvis kreve store pengesummer (subsidier) fra staten. Utvalget anslår at et kjernekraftverk kan koste mellom 200 og 350 miliarder kroner (12,5 TWH med strøm).

Avfallet er et evighetsproblem: Det brukte brenselet og det farligste radioaktive avfallet må lagres helt trygt i 100.000 år. Dette gir oss et stort moralsk ansvar for generasjonene som kommer lenge etter oss.

Hovedanbefaling – ikke start nå: Fordi det er ulønnsomt, og fordi Norge mangler lover, tilsyn og erfaring, fraråder utvalget at Norge starter en stor prosess for å bygge kjernekraftverk nå.

Hold døren på gløtt: Utvalget anbefaler likevel at vi bygger opp et nasjonalt fagmiljø for å forske på og lære mer om kjernekraft. Da er vi bedre forberedt dersom teknologien blir billigere og mer aktuell i framtiden.

Les hele rapporten fra Kjernekraftutvalget: Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger

– Ikke realistisk

Det er ikke realistisk å få i gang kjernekraft i Norge før tidligst på midten av 2040-tallet, dersom internasjonale sikkerhetskrav skal oppfylles og demokratiske prosesser overholdes, skriver utvalget.

De viser til erfaringer fra andre land der det har tar lang tid å planlegge og bygge ut ny kjernekraft både i nye og eksisterende kjernekraftland.

Polen er ett eksempel. De vedtok i 2005 å satse på kjernekraft. I 2028 skal byggingen av et kraftverk starte og det skal etter planen være ferdig i 2036.

- Vi har aldri drevet med kjernekraftproduksjon før. Vi trenger å bygge opp utdanninger, vi trenger å drive med forskning, vi kan kartlegge hvilke endringer som må til for at vi skal kunne drive kjernekraft sikkert, sier Halvorsen om hvorfor det vil ta tid.

Bidrar ikke til klimamål

Det er usikkert hvordan behovet for kraft frem mot år 2050 vil utvikle seg, men utvalget sier at hovedkonklusjonene er at Norge har behov for mer kraft.

Samtidig skriver de at kjernekraft i liten grad bidra til å oppfylle klimamålene i 2050.

– Kjernekraft i Norge må derfor først og fremst ses som en løsning for å dekke energibehovet etter 2050. De kommende tiårene er det oppgradering av vannkraft, vindkraft og sol som må bygges ut for å møte Norges økte kraftforbruk, skriver utvalget.

Frøya Skjold Sjursæther, stortingsrepresentant for MDG, sier at Kjernekraftutvalget slår fast at vi ikke kan vente til kjernekraft er klart, før vi begynner å klimaomstille Norge.

– Kjernekraft vil absolutt være nødvendig når Europa skal fase ut fossile brensler, men det kan ikke forsinke omstillingen over på sol, vind og vann som er klart nå, sier hun.

Utvalgsleder Kristin Halvorsen overleverte onsdag rapporten til energiminister Terje Aasland

Sikkert, men ikke lønnsomt

– Et enstemmig utvalg mener at kjernekraft kan bygges, driftes og avvikles med lav risiko. for helse og miljø i Norge, sa Halvorsen.

Samtidig skriver utvalget at kjernekraft er kostbart og ikke lønnsomt med dagens utsikter

– Med dagens prisutsikter koster kjernekraft to til fire ganger mer enn framtidig markedspris på strøm. Investeringskostnadene til kjernekraft må falle med 70–80 prosent for at kjernekraft skal være lønnsomt i Norge, står det i rapporten.

Utvalget mener derfor at kjernekraft i dag vil kreve store statlige subsidier.

- Jeg tror det er veldig få som vil betale to til fire ganger så mye for kjernekraft som for annen strøm, sier Halvorsen.

Skal sendes på høring

Formelt var det energiminister Terje Aasland (Ap). som fikk overlevert rapporten. Han sa at de nå går i gang med oppfølgingen umiddelbart.

Allerede i dag blir den sendt ut på en seks måneders offentlig høring.

– Jeg tror det er viktig å ikke forhaste seg i det arbeidet vi nå skal gjøre. Fordi det arbeidet har ikke bare generasjonsperspektivet, men mange generasjoners perspektiv i seg, sa Aasland.

Dette er medlemmene av Kjernekraftutvalget

Kristin Halvorsen (leder) – Tidligere direktør ved CICERO senter for klimaforskning. Tidligere SV-leder, finansminister og kunnskapsminister

Jørgen Bjørndalen – Sjefskonsulent i DNVs divisjon Energy Systems, i seksjonen for energimarkeder og strategi

Monica Endregard– Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Daniel Karlsson – Senior Principal ingeniør i DNV Energy

Carl-Magnus Larsson– Konsulent med mer enn 30 års erfaring fra arbeid med strålevern

Astrid Liland – HMSK-direktør i Thor Medical som produserer radioaktive stoffer til kreftbehandling

Lars Petter Maltby – Direktør for Prosess21 og ansatt i Norges forskningsråd

Linda Nøstbakken – Forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH)

Sigrid Eskeland Schütz – Professor i rettsvitenskap og visedekan ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, og nestleder i Klagenemnda for miljøinformasjon

May Thorseth – Professor i filosofi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Asgeir Tomasgard – Professor i operasjonsanalyse ved NTNU og direktør for NTNU Energi og NTNU Energy Transition Initiative

Atle Valseth – Ansatt ved Institutt for energiteknikk siden 1986. Valseth har vært driftssjef og hatt det løpende sikkerhetsansvaret for Haldenreaktoren

Du kan lese mer om medlemmene på hjemmesiden til Kjernekraftutvalget.

Blitt aktuelt

Spørsmålet om kjernekraft i Norge er blitt aktualisert av det private selskapet Norsk Kjernekraft AS.

• De vil bygge små kjernekraftverk – kjent som SMR – flere steder i Norge. Selskapet har inngått avtaler med ni norske kommuner og et kommunalt selskap om å legge planer om å bygge små kjernekraftverk.

Utvalget skriver at de SMR-modellene som har vært nevnt som aktuelle å bygge i Norge, ikke e ferdig bygget noe sted i verden.

De viser også til at de landene som planlegger slike SMR-kraftverk vil samle dem på ett sted og ikke spre dem slik Norsk Kjernekraft AS foreslår.

JEEP II-reaktoren på Kjeller i Lillestrøm var Norges siste operative atomreaktor, i drift fra 1967 til den ble permanent stengt i april 2019.

Kritisk til konklusjonene

Austrheim er en av kommunene som ønsker seg kjernekraft.

Ordfører i Austrheim, Morten Sognnes (H) er skeptisk til utvalgets konklusjoner og mener at vi bør se til det internasjonale samfunnet:

– Det er mulig nabolandene våre i Europa som satser på kjernekraft har bommet helt, men jeg har tro på at de har vurdert økonomien i dette. Jeg fester min lit til konklusjonene de har kommet til om at dette er lønnsomt, og ikke minst viktig for klima å redde klima, sier Sognnes.

Den svenske regjeringen vil bygge mer kjernekraft. Men ikke alle deler drømmen om en ny atomalder. Hva mener ekspertene, forkjemperne og motstanderne?